Sagan om det lilla hotellet

Det var en gång ett hotell. Det låg inte centralt men inte heller så långt bort från allting. Det var inte stort, men man kunde inte säga att det var ...

Av: Gregor Flakierski | 23 september, 2008
Utopiska geografier

Bokoholistiska bekännelser

  Hej, jag heter Jessica och jag är bokoholist (här svarar ni i kör: Hej Jessica). Det faktum att jag är bokoholist påverkar många delar av min tillvaro. Det kan mycket väl ...

Av: Jessica Johansson | 07 juli, 2011
Jessica Johansson

Percival. Två dikter

The Last Café, Krabi     I am sitting at The Last Café On the beach under the jungle trees In the dream of the world In the stream of the world While the angel eyes are watching ...

Av: Percival | 29 september, 2014
Utopiska geografier

66 metagram för mycket - ett oavslutat kapitel i många delar. Del 4

De omöjliga intervjuerna: Ernst Jünger Den tyske författaren Ernst Jünger (1895-1998) kritiserade i sitt författarskap maskinsamhället och 1900-talets ohejdade teknologiska framfart. Hans position var anarkens, ej att förväxlas med den emotionelle ...

Av: Carl Abrahamsson | 28 januari, 2011
Carl Abrahamsson

Langsomhet



Innledning

Salvador Dalì.Ung jungfru auto-sodomeras av sin egen kyskhetDet gis ulike slags holdninger. Med ‘holdning’ forstår jeg ‘å ha en fast innstilling over livet’. Ett eksempel på en holdning, eller en innstilling, overfor livet, er at det gjelder om å se livet fra ‘evighetens synspunkt’, hva en nå måtte mene med det. Et annet eksempel er synspunktet at ‘livet er en overgang, og at ingenting varer evig’. Imidlertid, det gis andre særtrekk ved livet, og som i alminnelighet blir regnet med til diktingens verden, så som drama, eller det dramatiske. Menneskeliv blir langsomt til, for med ett er barneår og ungdomstid over. Livet har endret karakter – fra det langsomme til det som løper av sted. Jeg skynder meg å føye til at å tyde og beskrive langsomhet som en ren psykologisk tilstand eller prosess, er å misforstå hva det er om, for det som er avgjørende, er at for den som har gjort langsomhet til en grunnholdning i sitt liv, er eksistensen aldri den samme som før. Dermed har jeg anslått den videre retning for denne artikkelen.

Forventinger

Å ha et liv å leve, er, mellom annet, å leve ut sine oppfattelser, som er rotfestet i det aktuelle menneskets sterkeste følelser. Uten forventinger til livet, er det ikke mulig å leve, skjønt det å lære seg å leve, er å bli kvitt en rekke oppfattelser (forventninger, meninger) – oppfattelser som hindrer, snarere enn befordrer et godt liv. Ser vi på relasjonene mellom våre oppfattelser og deres kilde, har strømmer inn i oss fra utsiden – fra omgivelsene. Siden hvert enkelt liv er beroende av at oppfattelsene dette livet bærer med seg stemmer overens med tingenes tilstand, er det av stor betydning at en foretar en grundig undersøkelse av oppfattelsene, med henblikk på om de stemmer eller ikke. Bakgrunnen og forutsetningene for at en trenger å saumfare oppfattelsene, er at det å basere seg på uriktige oppfattelser umuliggjør handling. Således bygger handlingsdimensjonen på at den blir prøvd overfor forstand og fornuft. Hva jeg snakker om over, er at det gis et fundamentalt skille mellom det å forstå mennesker ut fra kausale forklaringer, på den ene side, og det å forstå mennesker som agent, på den annen side.

All vitenskap bygger på tanken om kausalitet, og det er både vitenskapenes styrke og deres svakhet. Styrken består av at vitenskap, og den teknologiske anvendelse av vitenskapene, gir opphav til at menneskene får en viss makt over verden, det vil si kontroll over ting og mennesker. I praksis betyr det at ved hjelp av teknologisk – vitenskapelig instrument streber noen mennesker å få vid kontroll over alt som er, eller jord og vann, metaller, olje, gass og luft.

Vitenskapene appellerer til maktmennesker, som, ved siden av de negative konsekvenser som ledsages av den teknologisk utviklingen, som utgjør vitenskapenes svake aspekt.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Med vitenskap og teknologi kom tanken om framskritt og utvikling for massene. Det som er tilfellet, er at framskrittstanken, som har blitt hyllet av så mange mennesker, har ikke blitt innfridd, selv om de materielle endringer har gjort livet lettere for et stort antall mennesker.

Slit og strev

Nåtiden står i det lettvintes bilde, der en går ut fra at mennesker er slik beskafne at de ønsker og vil at livet skal være mest mulig bekvemt, som betyr at en likeledes mener at vår tid har lagt slitet bak seg, og at den som tror og mener at slit og strev er ønskverdig eller at det ikke er til å unngå, er enten ignorant eller bakstreversk: Verken det ene eller det andre er tilfellet, for livet består av så vel det enkle som det besværlige – det som er lett og det som er tungt.

Før motoriserte kjøretøy ble tatt i bruk, var det hest og kjerre som tjente som arbeidsdyr og transportmiddel. Fordelen med bilen, heter det, er at den har blitt gjort tilgjengelig for hver kvinne og mann, mens det ikke var slik at i før – demokratiske samfunn var hesten alle manns eie: I store deler av verden står det å ha en bil for frihet, eller at bilen trer fram som en forlenging av den fysiske kroppen hos menneske. Man kunne kanskje tro og mene at om du viser meg hva for bil du har, så skal jeg si deg hvem du er. I alle fall: Jo mer du har, desto mer er du (K. Marx).

I sekstiårene, da jeg vokste opp, mente en at nå hadde det gått for langt med bilismen; ettertiden har vist oss at det å ha bil har blitt så vanlig at en gjennomsnittsfamilie har både 2 og tre biler.

Det å forstå dagens miljøpolitikk er ikke helt lett, for politikere kan prestere å si at hva er vel ikke mer miljøvennlig enn å bygge ut firefeltsveier for biler. Forstå det den som kan: I vår tid har det som er bra blitt til det som er dårlig, og, omvendt, at det som er dårlig har blitt til det som er bra. Alternativt formulert: Den som tror og mener at livet går helt av seg selv, som en automat, har gått seg fullstendig bort i byen.

På den annen side, å drive med filosofi og filosofisk refleksjon, har som nødvendig forutsetning at en er forvirret, rådløs, og at en erkjenner at en er forvirret, for et menneske kan være forvirret uten at en skjønner at en er det, eller at veien framover til en annen tilstand går via filosofi. Ja, det er nettopp en slik tilstand har filosofi å avhjelpe. Således er filosofi botemiddel for de rådløse. Tiden vi lever i er en svært forvirret tid, fylt av usammenhengende tanker om de aller fleste ting. Følgelig, tidens trang til filosofi er stor. Vel å merke for den som har oppdaget at filosofi finnes og at filosofi er om økt klarhet om ting som er preget av uklarhet.

Filosofi, systematikk og fagvitenskap

Slik livet er systematisk, er filosofi også systematisk. Dermed er det slik at den som ønsker og vil fordype seg i filosofi, har å bli ført inn i filosofi. Innføringen i filosofi er en del av systematikken. Systematikk bygger på relasjonen mellom to personer – lærer og lærling; relasjonen lærer – lærling er ufravikelig for at innføringen i filosofi skal kunne finne sted, hvilket betyr at det forlanger en person som alt allerede er fortrolig med filosofi, det vil si at hun er filosof. Relasjonen mellom lærer og lærling er av personlig art. Ett annet aspekt ved filosofi, er anvendelsen av en viss terminologi, mens ett annet aspekt er at noen legger til seg en viss sjargong, så som Heidegger og Sartre gjorde. Konklusjoner er at når visse filosofiske retninger hviler på en viss terminologi med en viss sjargong, så bidrar til at det blir svært vanskelig for uinnvidde personer å lese det de har skrevet, med mindre en tar på seg arbeidet å sette seg inn i deres spesifikke terminologi. Naturligvis, det gis andre grunner til at en ikke forstår en filosofisk tekst, så som i de tilfeller der den enkelte filosof skriver uten å tenke på at hvem hun skriver for. Et godt eksempel på det sistnevnte er Immanuel Kant. Martin Heideggers filosof kan stå som eksempel på en tenkemåte som er vanskelig å få grep på, der hovedgrunnen er at Heidegger yndet å lage ord og vendinger som ikke fantes fra før i det tyske språket.

Det synes at for noen filosofer er det overordentlig viktig å stå fram med et vokabular som er som en tett skog – vanskelig å ta seg fram i. Selv om en utfører nybrottsarbeid, så er dette ingen god grunn til å skrive på måter som andre ikke forstår, det vil si at det som kommer som hindring mellom leseren og teksten(artikkelen/avhandlingen/boken) er språket. Kanskje kan en si at om en kommer over en bok som er skrevet slik at det som står i den er fullstendig ubegripelig for deg, så kast den fra deg. Rent generelt er det slik at hver eneste vitenskap har en fast terminologi, skjønt dette også gjelder for ulike fag og de som praktiserer det aktuelle fag, det være seg elektrikeren, snekkeren eller rørleggeren, så synes uriktig å mene at filosofi som systematikk, eller en systematisk disiplin, er en fagvitenskap, og av den grunn bør filosofi ha en allmenn og felles fagvitenskapelig terminologi.

Det som stiger fram, er spørsmålet om hvorvidt hva filosofi som aktivitet og virksomhet er, beror på hvor hen denne filosofi finner sted– om det er i Europa, Russland, Nord/Sør – Amerika, Kina, Japan, Australia, for eksempel. Vi kan skjelne mellom ‘statsfilosof’, eller den type tenkning som legges fram av myndighetene, ført i penn av en person som er betalt av den aktuelle staten: Det er ikke helt opplagt at det som utgis for å være et visst lands tanker og forestillinger om seg selv som land, også svarer til det som er representativt for de som lever og arbeider i dette landet. Dette er ikke bare om slikt som går under navnet «historieforfalskning», der makthaverne lager om på fortiden, og her kan en tenke på tiden under Stalin, for det har like mye å gjøre med hva en tar for gitt, det vil si som grunnlag, eller premisser for konklusjoner.

La meg får anledning til å gi et eksempel som illustrerer det jeg har snakket om og ment. Da muren falt mellom Øst – og Vest – Tyskland i 1989, var det det en rekke universitetsfolk (og derimellom filosofer) som mistet arbeidet sitt. Naturligvis, det var leit, og det en stod overfor var en totalitær stat. Imidlertid, poenget mitt er dette: At i prinsippet er det å ha folk sittende i stilling, og at disse stillinger betales av staten, ingen dum ordning: Når en kan ha en ordning med fastleger, som er om folks helse, så burde det kunne gå an å få til en ordning med fastfilosofer, som er om folks ve og vel, sjelstilstanden.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress   Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder
Erik Johan Stagnelius

Bortom skuggorna av eländet

Ett kärleksfullt och ökat intresse för Stagnelius dikter har kunnat uppfattas under de senaste decennierna. Så mycket har hänt, så mycket publicerats att fler människor fått möjligheter att bättre tillgodogöra ...

Av: Michael Economou | Essäer om litteratur & böcker | 25 februari, 2015

Älskade HANS-ÅKE

De hade varit och sett en film på Filmstaden ; Solstorm. Den var inte så bra som de förväntat sig efter boken. Klockan 20.55 satte de sig på en buss mot ...

Av: Ingalill Enbom | Utopiska geografier | 25 januari, 2010

Nationalteaterns gyllene krona.  Foto: Belinda Graham.

Národní divadlo – Nationalteatern är folkets teater i Prag

Det vimlar av små skolbarn på besök på Nationalteatern i Prag, som på tjeckiska heter Národní divadlo. Entusiasmen och stoltheten över teatern går inte att ta miste på. Den duktiga ...

Av: Belinda Graham | Resereportage | 10 Maj, 2015

Beredning av kaffe i en enkel restaurang i Gondar, Etiopien. Foto Tarja Salmi-Jacobson

Kaffe, gudarnas dryck från Etiopien

Det berättas att en etiopisk vallpojke på 900-talet skulle ha upptäckt att när hans getter åt kaffebuskens bär och blad blev de alltid pigga samma kväll. Kaldi, som pojken hette ...

Av: Tarja Salmi-Jacobson | Kulturreportage | 12 april, 2016

”Det verkliga är det enda som kräver någonting av oss.”

Under sitt arbete med en bok om den svenska litteraturen ställde den ryska litteraturvetaren Diana Koblenkova några frågor till författaren Einar Askestad. Hans svar utvecklades till en kommentar till den ...

Av: Diana Koblenkova | Litteraturens porträtt | 06 november, 2014

Litterära gåtor, fiktionens verkligheter. Om Kristian Petris Träsket

Filmaren och författaren Kristian Petri skriver i en essä om sin fars död i Dagens nyheter hösten 2011 om bokprojektet som senare mynnade ut i den 83-sidiga bokpärlan Träsket. I ...

Av: Klas Lundström | Essäer om litteratur & böcker | 08 Maj, 2013

Färdigbokad och sommarfin Where the action is, Göteborg, 28 juni 2011

Sitter och lyssnar på den avancerade funktionen Where the action is-lista på Spotify. Tankarna flyger iväg till en tid när jag stod vid en liten bänk i skivaffären i min ...

Av: Lena Lidén | Kulturreportage | 08 juli, 2011

Ingen äger Emily Dickinson! (Om klassiker och kanon del III)

Min Emily Dickinson Emily Dickinson och det autonoma poetiska rummet: kampen för integritet och självständighet, och den sublimerade längtan till den andreJag ska börja med att tolka Emily Dickinsons ...

Av: Lidija Praizovic | Essäer om litteratur & böcker | 28 juni, 2010

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.