Lagar och löften

Vid en nationell konferens ”POSOM-kris och beredskap” i Karlstad lyssnade jag till fd statsminister Göran Persson. Ett stort antal funktionärer inom beredskap och krishantering; polis, brand, sjukvård och församlingar hade ...

Av: Per-Inge Planefors | 04 november, 2011
Gästkrönikör

I begränsningen anas Mästaren

Julens glansiga prydnadsänglar trumpetar att det gudomliga blev människa. Även om julens pynt kan verka obegränsat förutsätter det ett budskap om begränsning. Gud utsatte sig för mänsklighetens och världens begränsningar ...

Av: Mikael Mogren | 24 december, 2009
Essäer om religionen

Den ödesdigra själv(o)tillräckligheten. Krigets anlete

Superbia, högmodet är alla synders moder sägs det. Vilket mått av primärnarcissism vi är nödgade att ha för att bära upp vår sviktande, osäkra och oklara självbild är växlande. Mellan ...

Av: Oliver Parland | 28 juni, 2013
Essäer om politiken

Hans-Evert Renérius. Foto: Curt Dahlin

Det var en gång en tidning....

En gång i tiden arbetade jag på Göteborgs Handels- och sjöfarts- tidning. Det var en tidning med ansvar och säker nyhetsförmedling.

Av: Hans-Evert Renérius | 28 april, 2015
Gästkrönikör

Langsomhet



Innledning

Salvador Dalì.Ung jungfru auto-sodomeras av sin egen kyskhetDet gis ulike slags holdninger. Med ‘holdning’ forstår jeg ‘å ha en fast innstilling over livet’. Ett eksempel på en holdning, eller en innstilling, overfor livet, er at det gjelder om å se livet fra ‘evighetens synspunkt’, hva en nå måtte mene med det. Et annet eksempel er synspunktet at ‘livet er en overgang, og at ingenting varer evig’. Imidlertid, det gis andre særtrekk ved livet, og som i alminnelighet blir regnet med til diktingens verden, så som drama, eller det dramatiske. Menneskeliv blir langsomt til, for med ett er barneår og ungdomstid over. Livet har endret karakter – fra det langsomme til det som løper av sted. Jeg skynder meg å føye til at å tyde og beskrive langsomhet som en ren psykologisk tilstand eller prosess, er å misforstå hva det er om, for det som er avgjørende, er at for den som har gjort langsomhet til en grunnholdning i sitt liv, er eksistensen aldri den samme som før. Dermed har jeg anslått den videre retning for denne artikkelen.

Forventinger

Å ha et liv å leve, er, mellom annet, å leve ut sine oppfattelser, som er rotfestet i det aktuelle menneskets sterkeste følelser. Uten forventinger til livet, er det ikke mulig å leve, skjønt det å lære seg å leve, er å bli kvitt en rekke oppfattelser (forventninger, meninger) – oppfattelser som hindrer, snarere enn befordrer et godt liv. Ser vi på relasjonene mellom våre oppfattelser og deres kilde, har strømmer inn i oss fra utsiden – fra omgivelsene. Siden hvert enkelt liv er beroende av at oppfattelsene dette livet bærer med seg stemmer overens med tingenes tilstand, er det av stor betydning at en foretar en grundig undersøkelse av oppfattelsene, med henblikk på om de stemmer eller ikke. Bakgrunnen og forutsetningene for at en trenger å saumfare oppfattelsene, er at det å basere seg på uriktige oppfattelser umuliggjør handling. Således bygger handlingsdimensjonen på at den blir prøvd overfor forstand og fornuft. Hva jeg snakker om over, er at det gis et fundamentalt skille mellom det å forstå mennesker ut fra kausale forklaringer, på den ene side, og det å forstå mennesker som agent, på den annen side.

All vitenskap bygger på tanken om kausalitet, og det er både vitenskapenes styrke og deres svakhet. Styrken består av at vitenskap, og den teknologiske anvendelse av vitenskapene, gir opphav til at menneskene får en viss makt over verden, det vil si kontroll over ting og mennesker. I praksis betyr det at ved hjelp av teknologisk – vitenskapelig instrument streber noen mennesker å få vid kontroll over alt som er, eller jord og vann, metaller, olje, gass og luft.

Vitenskapene appellerer til maktmennesker, som, ved siden av de negative konsekvenser som ledsages av den teknologisk utviklingen, som utgjør vitenskapenes svake aspekt.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Med vitenskap og teknologi kom tanken om framskritt og utvikling for massene. Det som er tilfellet, er at framskrittstanken, som har blitt hyllet av så mange mennesker, har ikke blitt innfridd, selv om de materielle endringer har gjort livet lettere for et stort antall mennesker.

Slit og strev

Nåtiden står i det lettvintes bilde, der en går ut fra at mennesker er slik beskafne at de ønsker og vil at livet skal være mest mulig bekvemt, som betyr at en likeledes mener at vår tid har lagt slitet bak seg, og at den som tror og mener at slit og strev er ønskverdig eller at det ikke er til å unngå, er enten ignorant eller bakstreversk: Verken det ene eller det andre er tilfellet, for livet består av så vel det enkle som det besværlige – det som er lett og det som er tungt.

Før motoriserte kjøretøy ble tatt i bruk, var det hest og kjerre som tjente som arbeidsdyr og transportmiddel. Fordelen med bilen, heter det, er at den har blitt gjort tilgjengelig for hver kvinne og mann, mens det ikke var slik at i før – demokratiske samfunn var hesten alle manns eie: I store deler av verden står det å ha en bil for frihet, eller at bilen trer fram som en forlenging av den fysiske kroppen hos menneske. Man kunne kanskje tro og mene at om du viser meg hva for bil du har, så skal jeg si deg hvem du er. I alle fall: Jo mer du har, desto mer er du (K. Marx).

I sekstiårene, da jeg vokste opp, mente en at nå hadde det gått for langt med bilismen; ettertiden har vist oss at det å ha bil har blitt så vanlig at en gjennomsnittsfamilie har både 2 og tre biler.

Det å forstå dagens miljøpolitikk er ikke helt lett, for politikere kan prestere å si at hva er vel ikke mer miljøvennlig enn å bygge ut firefeltsveier for biler. Forstå det den som kan: I vår tid har det som er bra blitt til det som er dårlig, og, omvendt, at det som er dårlig har blitt til det som er bra. Alternativt formulert: Den som tror og mener at livet går helt av seg selv, som en automat, har gått seg fullstendig bort i byen.

På den annen side, å drive med filosofi og filosofisk refleksjon, har som nødvendig forutsetning at en er forvirret, rådløs, og at en erkjenner at en er forvirret, for et menneske kan være forvirret uten at en skjønner at en er det, eller at veien framover til en annen tilstand går via filosofi. Ja, det er nettopp en slik tilstand har filosofi å avhjelpe. Således er filosofi botemiddel for de rådløse. Tiden vi lever i er en svært forvirret tid, fylt av usammenhengende tanker om de aller fleste ting. Følgelig, tidens trang til filosofi er stor. Vel å merke for den som har oppdaget at filosofi finnes og at filosofi er om økt klarhet om ting som er preget av uklarhet.

Filosofi, systematikk og fagvitenskap

Slik livet er systematisk, er filosofi også systematisk. Dermed er det slik at den som ønsker og vil fordype seg i filosofi, har å bli ført inn i filosofi. Innføringen i filosofi er en del av systematikken. Systematikk bygger på relasjonen mellom to personer – lærer og lærling; relasjonen lærer – lærling er ufravikelig for at innføringen i filosofi skal kunne finne sted, hvilket betyr at det forlanger en person som alt allerede er fortrolig med filosofi, det vil si at hun er filosof. Relasjonen mellom lærer og lærling er av personlig art. Ett annet aspekt ved filosofi, er anvendelsen av en viss terminologi, mens ett annet aspekt er at noen legger til seg en viss sjargong, så som Heidegger og Sartre gjorde. Konklusjoner er at når visse filosofiske retninger hviler på en viss terminologi med en viss sjargong, så bidrar til at det blir svært vanskelig for uinnvidde personer å lese det de har skrevet, med mindre en tar på seg arbeidet å sette seg inn i deres spesifikke terminologi. Naturligvis, det gis andre grunner til at en ikke forstår en filosofisk tekst, så som i de tilfeller der den enkelte filosof skriver uten å tenke på at hvem hun skriver for. Et godt eksempel på det sistnevnte er Immanuel Kant. Martin Heideggers filosof kan stå som eksempel på en tenkemåte som er vanskelig å få grep på, der hovedgrunnen er at Heidegger yndet å lage ord og vendinger som ikke fantes fra før i det tyske språket.

Det synes at for noen filosofer er det overordentlig viktig å stå fram med et vokabular som er som en tett skog – vanskelig å ta seg fram i. Selv om en utfører nybrottsarbeid, så er dette ingen god grunn til å skrive på måter som andre ikke forstår, det vil si at det som kommer som hindring mellom leseren og teksten(artikkelen/avhandlingen/boken) er språket. Kanskje kan en si at om en kommer over en bok som er skrevet slik at det som står i den er fullstendig ubegripelig for deg, så kast den fra deg. Rent generelt er det slik at hver eneste vitenskap har en fast terminologi, skjønt dette også gjelder for ulike fag og de som praktiserer det aktuelle fag, det være seg elektrikeren, snekkeren eller rørleggeren, så synes uriktig å mene at filosofi som systematikk, eller en systematisk disiplin, er en fagvitenskap, og av den grunn bør filosofi ha en allmenn og felles fagvitenskapelig terminologi.

Det som stiger fram, er spørsmålet om hvorvidt hva filosofi som aktivitet og virksomhet er, beror på hvor hen denne filosofi finner sted– om det er i Europa, Russland, Nord/Sør – Amerika, Kina, Japan, Australia, for eksempel. Vi kan skjelne mellom ‘statsfilosof’, eller den type tenkning som legges fram av myndighetene, ført i penn av en person som er betalt av den aktuelle staten: Det er ikke helt opplagt at det som utgis for å være et visst lands tanker og forestillinger om seg selv som land, også svarer til det som er representativt for de som lever og arbeider i dette landet. Dette er ikke bare om slikt som går under navnet «historieforfalskning», der makthaverne lager om på fortiden, og her kan en tenke på tiden under Stalin, for det har like mye å gjøre med hva en tar for gitt, det vil si som grunnlag, eller premisser for konklusjoner.

La meg får anledning til å gi et eksempel som illustrerer det jeg har snakket om og ment. Da muren falt mellom Øst – og Vest – Tyskland i 1989, var det det en rekke universitetsfolk (og derimellom filosofer) som mistet arbeidet sitt. Naturligvis, det var leit, og det en stod overfor var en totalitær stat. Imidlertid, poenget mitt er dette: At i prinsippet er det å ha folk sittende i stilling, og at disse stillinger betales av staten, ingen dum ordning: Når en kan ha en ordning med fastleger, som er om folks helse, så burde det kunne gå an å få til en ordning med fastfilosofer, som er om folks ve og vel, sjelstilstanden.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftligt ges av författaren på denna adress   Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

Ur arkivet

view_module reorder

29. Erik

Nu regnade det igen. De flesta studenterna hade redan lämnat staden. Erik älskade Lund om sommaren, han älskade att promenera de långa kvällarna och ha gatorna ifred. Han tyckte om ...

Av: Erik | Lund har allt utom vatten | 06 juli, 2012

Att lyssna till sfärernas vidunderliga musik

Det har skrivits åtskilliga spaltmetrar om kontroversen kring användningen av Ligetis musik i Kubricks film 2001. Redogörelserna för de juridiska turerna är delvis motsägelsefulla. Klart är i alla fall att ...

Av: Svante Karlsson | Essäer om musik | 30 oktober, 2013

Tolstojs krig

Runt om i världen uppmärksammas att det är hundra år sedan en av den ryska litteraturens skäggiga patriarker, greven Lev Nikolajevitj Tolstoj, gav sig ut på sin sista dramatiska färd ...

Av: Axel Andersson | Essäer om litteratur & böcker | 11 november, 2010

Tankens ambivalens III

22/1 Bakom mig är mina ögon slutna Den stora generaliseringen har låtit mig vakna kl 04.42. Klockan nu 04.49 och jag är redo i soffan. Vänta… kaffe… måttet, tre skedar…! 04.56. Redo!   Varje ...

Av: Göran af Gröning | Agora - filosofiska essäer | 25 september, 2013

I love you in various languages

Afrikaans Ek is lief vir jou Albanian ...

Av: Anonymus Loic | Utopiska geografier | 14 februari, 2011

"Att måla är att våga"

I juni i år skulle Hélène de Beauvoir ha fyllt 100 år. Här i Sverige är hon i stort sett okänd.  Hennes drygt två år äldre syster, Simone de Beauvoir ...

Av: Marianne Fors | Konstens porträtt | 19 juni, 2010

Bild Hebriana Alainentalo

Jag gillar personer som kan allt och har svar på allt

Alltid säker, som om hon alltid var ofelbar och kunde allt om så gott som allt, ställde Sveriges Radios Mellanösternkorrespondent Cecilia Uddén, frågan om framtida krig i Mellanöstern till Paul ...

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 25 juli, 2016

Sentrale element i oldtidens filosofi: Fra Platon til Plotin

Det er svært mye som ikke er en reell opsjon for meg som filosof, som for eksempel at jeg ikke kan overta de gamle grekernes allmenne forestillingsverden. med dens mange ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 19 augusti, 2010

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.