En promenad på Lower Manhattan i New York City del 3

Vi befinner oss på New Yorks födelseplats där allting en gång började. Det var på södra Manhattan som holländarna grundade sin koloni ”Nieuw Amsterdam” i första delen av 1600-talet, efter ...

Av: Lilian O. Montmar | 31 januari, 2012
Resereportage

Den Gudomliga komedin Del 3

En purgatorivandring  När vi nu lämnar det första stadiet på vandringen genom "de tre rikena" har vi lämnat det statiska "trattlandskapet" bakom oss. Dante med sin Mästare och ledsagare Vergilius har ...

Av: Hans-Evert Renérius | 26 februari, 2010
Essäer om litteratur & böcker

Nya danska böcker

Nya danska böcker Globala och lokala stormar i poesi och prosa under hösten i Danmark. Den danska bokhösten, som började redan i somras, var rik på litterära upplevelser. Thomas Nydahl ger tips på enskilda ...

Av: Thomas Nydahl | 23 november, 2006
Essäer om litteratur & böcker

Kjell Rynefors och världar utan blommor

Att skriva noveller var knappast den viktigaste delen av den alltför tidigt bortgångne fyrbarnspappan Kjell Rynefors liv. Kjell Rynefors (1948-1986) omkom när han förgäves försökte rädda sina två minsta barn ...

Av: Bertil Falk | 04 juli, 2013
Litteraturens porträtt

Rasjonalitet



Innledning

abîme av Guido ZeccolaKonsepsjonen om rasjonalitet er om alt som lar seg begrunne i kraft av menneskets fornuft. Opplysningsfilosofen Immanuel Kant mente at mennesket oppnådde viten og kunnskap om seg selv og verden via den teoretiske fornuft, at moraliteten (moral, lov og rett) hadde den praktiske fornuft som forutsetning og betingelse, mens kunnskapen om det skjønne sprang ut fra anvendelsen av den estetiske fornuft. Kant betraktet rasjonalitetsevnene som forut gitte evner ved mennesket som rasjonal person, det vil si at det han beskrev i termer av ‘de tre kritikker’ – kritikken av den rene fornuft, kritikken av den praktiske fornuft og kritikken av dømmekraften – var rotfestet i mennesket som fornuftsperson, eller som et rasjonalt selv. For Kant betydde dette at rasjonalitet framstod som en utfordrende oppgave, og at mennesket hadde en grunnleggende plikt overfor seg selv, nemlig at det gikk i gang med dannelse av sin egen karakter. Med andre ord: At å være menneske er et livslangt prosjekt av intellektuell, etisk og estetisk art.

Kants begrep om et rasjonalt selv

Kants mente at til begrepet om et rasjonalt selv svarer det visse målestokker, normer eller standarder, så som ordholdenhet, sannferdighet, hensynsfullhet og å hjelpe den som er i nød. Således kunne Kant argumentere for at siden disse standarder, som danner menneskenes(nødvendige) indre egenskaper, i motsetning, til de (tilfeldige) ytre egenskaper (fysiologiske egenskaper), som skyldes arvelige forhold, er det å handle på måter som er i strid med de indre egenskapene, ett og det samme som å svikte det som er dypest og innerst i oss selv – at vi blir til fordervede mennesker. Jeg forklarer dette slik. I alminnelighet forholder det seg på den måten at når en snakker om skillet mellom godt og ondt, rett og galt, er det om moral; Kant mente at det er ‘moralloven’ som belærer oss om hva vi er forpliktet på å gjøre eller å la være å gjøre. Hva mente Kant med å snakke om moralloven? Lover blir til på Stortinget eller, om en ønsker og vil, i Riksdagen, og dermed lyder det rart om referansen for moralloven er hva de ulike stortingsrepresentanter bestemmer seg for når de gir landet en ny lov. Dessuten ville det gjøre loven til en ‘ekstern’ lov, det vil si at den kom til oss fra ytre instanser eller autoriteter.

ConcupiscentiaHva med følelser, og som er et indre anliggende, slik den skotske filosof David Hume, forstod det? Nei, det gis liten stabilitet ved følelser, de kommer og forsvinner. Følgelig, Kant mente at moralloven springer ut fra vår egen fornuft, i den forstand at vi gir oss selv vår egen lov. Kant skilte mellom selve formuleringen av ‘loven’, og som utgjorde dens første formulering, og en mer spesifikk formulering, som er den andre formuleringen av moralloven, og som er om relasjonen til oss selv og til andre mennesker. Den første formuleringer gjengir jeg på denne måte: Du skal ville handle slik at maksimen (handlingsregelen din) for din handling skal kunne inngå som en allmenn lov. Den andre uttrykker jeg på denne måten: Du skal aldri behandle deg selv eller noen annen som middel til et mål men se på hver eneste person som et mål i seg selv – at hver eneste person har sin egen verdi eller egenverd. Vi har å merke oss at Kant skjelnet mellom ‘personen i seg selv’ – som fornuftbegavet person – og ‘den faktiske, empiriske personen, slik hun kommer til syne for oss’, en distinksjon som Kant ikke maktet å forklare, til tross for eller på grunn av, at hele hans lære om menneskets frihet har som forutsetning at det gis en verden der mennesket ikke er underlagt kausale lovmessigheter. Dette skillet, som Kant innførte, har vist seg å være svært problematisk, og ett av de stedene hver dette gjør seg gjeldende, er på området for legal straff: Kant skriver et sted om dødsstraffen, og her var han nådeløs, at i det tilfellet der det kun er en morder igjen på jorden, så er det strengt nødvendig å henrette denne morderen, det vil si at ifølge Kant skal dødsstraffen opprettholdes så lenge mennesket myrder. Min rekonstruering av Kants implisitte resonnement er slik. Av alle grove forbrytelser er mord det verste. Mordere har begått den groveste av alle forbrytelser og skal således få den strengeste straff: Dødsdom. Siden morderens faktisk vilje er tvers igjennom fordervet, er det fåfengt å appellere til den, og således har en å appellere til den rene vilje, en vilje som ikke er tilskitnet av nedrige akter. Dermed er dommen om morderens rasjonale selv, som er den eneste instansen ved personen som er i stand til å forstå at det var galt å myrde.

Hvordan skal en forstå det foregående? Jeg mener at Kants tanke om ‘rasjonale selv’, som ‘høyere selv’, og som er unndratt vår felles verden, der menneskene elsker og hater, der de begår de forferdeligste ting overfor hverandre, er en illusjon. Det impliserer at Kants oppfatning om å straffe det rasjonale selv, og ikke det empiriske selv, baserer seg på usanne premisser.

Løgn

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Moralloven gjelder kategorisk, uten unntak. Hos Kant heter det at siden mennesker har sterke begjær, så har det en tilbøyelighet til å gjøre det som er behagelig og at det styrer unna det som strider imot de naturlige tilbøyeligheter. Derfor har mennesket å handle ut fra plikt eller på grunn av plikt. Før jeg skriver om Kants oppfatning om det kategoriske eksempel gjennom å gi et eksempel på det, skal jeg snakke litt om forskjellen mellom usannhet og løgn. Kant skjelner ikke mellom svart løgn, hvit løgn, blank løgn, nødløgn; å lyve er ikke bare å sette fram en usann ytring eller at det du sier ikke stemmer, for det er først når et menneske setter fram en usann oppfatning med det for øye å få den andre til å tro at oppfatningen er sann, at en står overfor en løgn; løgneren vet at hun lyver, og hun streber etter å holde det skjult for den hun kommuniserer med. På den annen side, om du lever i en verden, der mistillit er utbredt mellom mennesker, eller at mennesker tror om at de lyver for hverandre, så er dette uforenelig med å leve i et samfunn.

Fönstret på Voltaire av Hebriana AlainentaloJeg går nå over til Kants eksempel. Mordere finnes, og hvor det finnes mordere, finnes det forfølgere og forfulgte. I motsetning til Aristoteles, som stod på den forfulgtes side, stod Kant på forfølgerens side. Vi tenker oss en situasjon der forfølgeren kommer til deg, for han vet at du vet hvor den forfulgte til enhver tid er. Hva skal du gjøre, hvordan skal du oppføre deg? Du har å holde deg til moralloven, som sier deg at det du sier skal være sant – uten unntak. I loven heter det ikke at du skal gjøre det og det, med unntak fra det og det, og så følger visse betingelser, det vil si der det spesifiseres når, hvor og under hvilke omstendigheter en kan fravike loven. Det er tvert om: Om en norm er anvendbar, får en kjennskap til gjennom å teste den overfor moralloven: Enten lar normen seg føye inn som et element blant andre element, og som har bestått testen, eller så gjør den ikke det. I alle fall er det slik at normen for handling skal du følge under hver eneste omstendighet. Følgelig, om du legger normen «Du skal holde deg til det som er sant» til grunn for din handling, så har du informere morderen om hvor den forfulgte befinner seg. I motsatt fall, resonnerte Kant, om du peker ut et vilkårlig oppholdssted for morderen, slik at denne følger din anvisning, kan det inntreffe at den forfulgte har forflytter seg dit, og da har du fortalt morderen en løgn. Alternativt uttrykt: For Kant er moralske kvaliteter indre egenskaper ved en fornuftsperson – et rasjonalt selv. På en slik bakgrunn er det forståelig at Kant er mer opptatt av hvordan et rasjonalt selv skal forholde seg til seg selv enn av at det finnes forfulgte mennesker i verden. Det sistnevnte trer også fram med henblikk på Kants begrunnelse for ikke å mishandle ikke – rasjonale selv, for eksempel en katt, som verken har språk eller fornuft, slik det gjelder for oss: Siden det å oppføre seg klanderverdig overfor dyr innebærer at en bryter med sin egen lov, og siden det er det rasjonale selv som er ansvarlig for det, betyr dette at om du intensjonalt tilføyer en katt en skade, så skader du deg selv ved at du ikke lever opp til fordringen som gjelder for hvert eneste rasjonalt selv, som er å vise aktelse for moralloven.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                                 Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Angeren

Innledning I begynnelsen var nektelsen, og så lenge mennesket tviholdt på den, gikk livet på tomgang. Livets ordløse farer skygget for at et nøkternt blikk på omstendighetene kunne oppstå: Mennesket levde ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 03 november, 2014

Debatt och Samtal om rasism på Peace & Love festival 2012

Rasismen som inte kom tillbaka utan som alltid funnits – ”Hur bygger vi ett samhälle där vi kan leva tillsammans?” Förutsättningarna för samtalet om rasism och främlingsfientlighet i Sverige är inte ...

Av: Linda Bönström | Kulturreportage | 11 juli, 2012

Ngugi Wa Thiong'o. Foto: Daniel Anderson

Kenyansk författare i helt porträtt

Kenyanska författaren Ngugi Wa Thiong'o ges nu ut i ny svensk upplaga på Modernista. De tre romanerna ”Floden mellan bergen”, ”Om icke vetekornet” och ”Djävulen på korset” skildrar alla den ...

Av: Simon Olofsson | Essäer om litteratur & böcker | 29 oktober, 2014

Mitt i Köpenhamn

1984 beger sig familjen Nordström inklusive en cigarrökande farmor tappert till Köpenhamn medelst orange Volkswagen buss av numera klassiskt retrosnitt. Målet var en retrospektiv av Picasso på Louisiana samt ...

Av: Jesper Nordström | Gästkrönikör | 03 september, 2016

Litterära avgudar och charterturism

Litterära avgudar och charterturism Allt är inte guld som glimmar? Steven Ekholm skriver om den lönlösa jakten efter litterära reliker i bland annat Prousts Combray. Ett märkligt fenomen, även om det ...

Av: Steven Ekholm | Essäer om litteratur & böcker | 09 februari, 2011

Ett ashram i Indien

Det kan tyckas konstigt i vårt religionskarga land att jag inte upplevde den andliga kulturen i Aurobindo Ashram som påträngande eller tvångsmässig. Snarare som värmande, lyftande och djupt inspirerande. Sweet Mother En ...

Av: Annakarin Svedberg | Resereportage | 02 maj, 2013

Antonin Artaud. En återtagning av ljuset som mörkret häktar

  "Former för en avgörande förtvivlan, Mötesplats för åtskiljanden, Mötesplats för förnimmelse av mitt kött, Övergiven av min kropp, Övergiven av alla tänkbara känslor inom människan. Jag kan bara jämföra den med det tillstånd i vilket ...

Av: Guido Zeccola | Scenkonstens porträtt | 17 mars, 2017

Att cykla i Palermo

Det finns byråer som säljer äventyrsresor. Du går in i djungeln eller i öknen, under de högsta vattenfallen i världen eller i de djupaste grottorna. Du gör forsränning i oframkomliga ...

Av: Nadia Scapoli | Resereportage | 01 november, 2013

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.