Erik Larson i odjurets trädgård

Erik Larson på amerikanska västkusten, han bor i Seattle, är född 1954 och med förflutet som Staff Reporter på Wall Street Journal. Han har också varit flitig i den periodiska ...

Av: Ivo Holmqvist | 04 mars, 2013
Essäer om litteratur & böcker

Parmenides av Hebriana Alainentalo

Att med tanken kan vi klyva

Melker Garay om tankens flöde.

Av: Melker Garay | 30 september, 2015
Melker Garay : Reflektioner

Veckans porträtt : Anna Kristensen

Anna Kristensen om Anna Kristensen Fråga till mig som jag försöker besvara: Varför målar du på containrar? Jag ställer den frågan eftersom jag precis varit aktuell med mitt containermåleri på galleri ...

Av: Anna Kristensen | 02 november, 2006
Konstens porträtt

Filosofiske anliggender

Å drive med filosofi er å ha kjennskap til virksomhetens opprinnelse, og å kjenne til virksomhetens opprinnelse er å oppnå kunnskap om dens røtter og stamme, dens vugge eller fødsel ...

Av: Thor Olav Olsen | 01 september, 2010
Agora - filosofiska essäer

Rasjonalitet



Innledning

abîme av Guido ZeccolaKonsepsjonen om rasjonalitet er om alt som lar seg begrunne i kraft av menneskets fornuft. Opplysningsfilosofen Immanuel Kant mente at mennesket oppnådde viten og kunnskap om seg selv og verden via den teoretiske fornuft, at moraliteten (moral, lov og rett) hadde den praktiske fornuft som forutsetning og betingelse, mens kunnskapen om det skjønne sprang ut fra anvendelsen av den estetiske fornuft. Kant betraktet rasjonalitetsevnene som forut gitte evner ved mennesket som rasjonal person, det vil si at det han beskrev i termer av ‘de tre kritikker’ – kritikken av den rene fornuft, kritikken av den praktiske fornuft og kritikken av dømmekraften – var rotfestet i mennesket som fornuftsperson, eller som et rasjonalt selv. For Kant betydde dette at rasjonalitet framstod som en utfordrende oppgave, og at mennesket hadde en grunnleggende plikt overfor seg selv, nemlig at det gikk i gang med dannelse av sin egen karakter. Med andre ord: At å være menneske er et livslangt prosjekt av intellektuell, etisk og estetisk art.

Kants begrep om et rasjonalt selv

Kants mente at til begrepet om et rasjonalt selv svarer det visse målestokker, normer eller standarder, så som ordholdenhet, sannferdighet, hensynsfullhet og å hjelpe den som er i nød. Således kunne Kant argumentere for at siden disse standarder, som danner menneskenes(nødvendige) indre egenskaper, i motsetning, til de (tilfeldige) ytre egenskaper (fysiologiske egenskaper), som skyldes arvelige forhold, er det å handle på måter som er i strid med de indre egenskapene, ett og det samme som å svikte det som er dypest og innerst i oss selv – at vi blir til fordervede mennesker. Jeg forklarer dette slik. I alminnelighet forholder det seg på den måten at når en snakker om skillet mellom godt og ondt, rett og galt, er det om moral; Kant mente at det er ‘moralloven’ som belærer oss om hva vi er forpliktet på å gjøre eller å la være å gjøre. Hva mente Kant med å snakke om moralloven? Lover blir til på Stortinget eller, om en ønsker og vil, i Riksdagen, og dermed lyder det rart om referansen for moralloven er hva de ulike stortingsrepresentanter bestemmer seg for når de gir landet en ny lov. Dessuten ville det gjøre loven til en ‘ekstern’ lov, det vil si at den kom til oss fra ytre instanser eller autoriteter.

ConcupiscentiaHva med følelser, og som er et indre anliggende, slik den skotske filosof David Hume, forstod det? Nei, det gis liten stabilitet ved følelser, de kommer og forsvinner. Følgelig, Kant mente at moralloven springer ut fra vår egen fornuft, i den forstand at vi gir oss selv vår egen lov. Kant skilte mellom selve formuleringen av ‘loven’, og som utgjorde dens første formulering, og en mer spesifikk formulering, som er den andre formuleringen av moralloven, og som er om relasjonen til oss selv og til andre mennesker. Den første formuleringer gjengir jeg på denne måte: Du skal ville handle slik at maksimen (handlingsregelen din) for din handling skal kunne inngå som en allmenn lov. Den andre uttrykker jeg på denne måten: Du skal aldri behandle deg selv eller noen annen som middel til et mål men se på hver eneste person som et mål i seg selv – at hver eneste person har sin egen verdi eller egenverd. Vi har å merke oss at Kant skjelnet mellom ‘personen i seg selv’ – som fornuftbegavet person – og ‘den faktiske, empiriske personen, slik hun kommer til syne for oss’, en distinksjon som Kant ikke maktet å forklare, til tross for eller på grunn av, at hele hans lære om menneskets frihet har som forutsetning at det gis en verden der mennesket ikke er underlagt kausale lovmessigheter. Dette skillet, som Kant innførte, har vist seg å være svært problematisk, og ett av de stedene hver dette gjør seg gjeldende, er på området for legal straff: Kant skriver et sted om dødsstraffen, og her var han nådeløs, at i det tilfellet der det kun er en morder igjen på jorden, så er det strengt nødvendig å henrette denne morderen, det vil si at ifølge Kant skal dødsstraffen opprettholdes så lenge mennesket myrder. Min rekonstruering av Kants implisitte resonnement er slik. Av alle grove forbrytelser er mord det verste. Mordere har begått den groveste av alle forbrytelser og skal således få den strengeste straff: Dødsdom. Siden morderens faktisk vilje er tvers igjennom fordervet, er det fåfengt å appellere til den, og således har en å appellere til den rene vilje, en vilje som ikke er tilskitnet av nedrige akter. Dermed er dommen om morderens rasjonale selv, som er den eneste instansen ved personen som er i stand til å forstå at det var galt å myrde.

Hvordan skal en forstå det foregående? Jeg mener at Kants tanke om ‘rasjonale selv’, som ‘høyere selv’, og som er unndratt vår felles verden, der menneskene elsker og hater, der de begår de forferdeligste ting overfor hverandre, er en illusjon. Det impliserer at Kants oppfatning om å straffe det rasjonale selv, og ikke det empiriske selv, baserer seg på usanne premisser.

Løgn

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Moralloven gjelder kategorisk, uten unntak. Hos Kant heter det at siden mennesker har sterke begjær, så har det en tilbøyelighet til å gjøre det som er behagelig og at det styrer unna det som strider imot de naturlige tilbøyeligheter. Derfor har mennesket å handle ut fra plikt eller på grunn av plikt. Før jeg skriver om Kants oppfatning om det kategoriske eksempel gjennom å gi et eksempel på det, skal jeg snakke litt om forskjellen mellom usannhet og løgn. Kant skjelner ikke mellom svart løgn, hvit løgn, blank løgn, nødløgn; å lyve er ikke bare å sette fram en usann ytring eller at det du sier ikke stemmer, for det er først når et menneske setter fram en usann oppfatning med det for øye å få den andre til å tro at oppfatningen er sann, at en står overfor en løgn; løgneren vet at hun lyver, og hun streber etter å holde det skjult for den hun kommuniserer med. På den annen side, om du lever i en verden, der mistillit er utbredt mellom mennesker, eller at mennesker tror om at de lyver for hverandre, så er dette uforenelig med å leve i et samfunn.

Fönstret på Voltaire av Hebriana AlainentaloJeg går nå over til Kants eksempel. Mordere finnes, og hvor det finnes mordere, finnes det forfølgere og forfulgte. I motsetning til Aristoteles, som stod på den forfulgtes side, stod Kant på forfølgerens side. Vi tenker oss en situasjon der forfølgeren kommer til deg, for han vet at du vet hvor den forfulgte til enhver tid er. Hva skal du gjøre, hvordan skal du oppføre deg? Du har å holde deg til moralloven, som sier deg at det du sier skal være sant – uten unntak. I loven heter det ikke at du skal gjøre det og det, med unntak fra det og det, og så følger visse betingelser, det vil si der det spesifiseres når, hvor og under hvilke omstendigheter en kan fravike loven. Det er tvert om: Om en norm er anvendbar, får en kjennskap til gjennom å teste den overfor moralloven: Enten lar normen seg føye inn som et element blant andre element, og som har bestått testen, eller så gjør den ikke det. I alle fall er det slik at normen for handling skal du følge under hver eneste omstendighet. Følgelig, om du legger normen «Du skal holde deg til det som er sant» til grunn for din handling, så har du informere morderen om hvor den forfulgte befinner seg. I motsatt fall, resonnerte Kant, om du peker ut et vilkårlig oppholdssted for morderen, slik at denne følger din anvisning, kan det inntreffe at den forfulgte har forflytter seg dit, og da har du fortalt morderen en løgn. Alternativt uttrykt: For Kant er moralske kvaliteter indre egenskaper ved en fornuftsperson – et rasjonalt selv. På en slik bakgrunn er det forståelig at Kant er mer opptatt av hvordan et rasjonalt selv skal forholde seg til seg selv enn av at det finnes forfulgte mennesker i verden. Det sistnevnte trer også fram med henblikk på Kants begrunnelse for ikke å mishandle ikke – rasjonale selv, for eksempel en katt, som verken har språk eller fornuft, slik det gjelder for oss: Siden det å oppføre seg klanderverdig overfor dyr innebærer at en bryter med sin egen lov, og siden det er det rasjonale selv som er ansvarlig for det, betyr dette at om du intensjonalt tilføyer en katt en skade, så skader du deg selv ved at du ikke lever opp til fordringen som gjelder for hvert eneste rasjonalt selv, som er å vise aktelse for moralloven.

Thor Olav Olsen
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                                 Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Jack Uppskäraren. En ikon för massmördarna

Även om man kanske inte vet vilka offren var eller hur han tog livet av dem, känner de flesta människor än idag till namnet Jack the Ripper. Den bakomliggande personen ...

Av: Sofie Nikolajsen Bergh | Porträtt om politik & samhälle | 08 januari, 2013

Jelinek mellan brutalitet och skärpa

Jelinek mellan brutalitet och skärpa Elfriede Jelinek skapar polyfonier av kroppar och experimenterar med språket. Hennes språk är vackert och ångestfullt som en seriell kvartett av Anton Webern.

Av: Anders Forsberg | Litteraturens porträtt | 03 september, 2006

KO UN. Diktaren från Syd Korea

Själv kom jag i kontakt med honom på slingriga vägar. Väl framme blev jag överväldigad. I "Mina dikters dröm", en essä som avslutar Sydkoreas store poet, dramaturg, romanförfattare, litteraturkritiker och frihetskämpe ...

Av: Carsten Palmer Schale | Litteraturens porträtt | 04 september, 2012

Performance on-line

Performance är en konstform som utförs live. Historiskt sett har performancekonsten försökt att tänja på gränserna mellan konsten och det vardagliga livet. Många konstnärer har sett performance som en ...

Av: Mathias Jansson | Media, porträtt | 05 juli, 2008

Laokoon och hans söner. Källa Wikipedia

I Laokoongruppens grepp

Laokoon och hans söner i kamp med en jätteorm är en av konstens mest levande och dramatiska skulpturer. Det har funnits många som försökt efterlikna motivet med få har kommit ...

Av: Mathias Jansson | Essäer om konst | 26 oktober, 2017

Emmakrönika XVII, face to facébook och?

på skitstöveljordklotsvägens avtag ett allra diffust ställe på com till, men inte alls mer diffust än följande snart, vid disken väl framme hade jag oppnat cärlet och smakat på tre ...

Av: Stefan Hammarén | Stefan Hammarén | 14 maj, 2009

Allmän letning

Att ta en sväng på kontinenten blir vanligare och enklare. På TV hörde jag igår med stigande förvåning ett meningsutbyte mellan två kandidater till Europaparlamentet. Den ena av dem tyckte ...

Av: Per-Inge Planefors | Gästkrönikör | 27 februari, 2014

Hammarén talar, och talar för mycket om för mycket den här gången (Tumbling…

Stämpelrött d'breviant skrumpelns, lämnas lika till bedd onåd förd konkursanhållan för Land of Fuck, vet inte vad jag mig talar om här ändå, eller aldrig heller helt annars heller av ...

Av: Stefan Hammarén | Stefan Hammarén | 22 augusti, 2012

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.