Livspusslet – hur får man ihop det?

Alla pratar om det. Skriver om det. Läser om det. Funderar på det. Livspusslet. Alla har ett livspussel i Sverige.Kändisar har också ett livspussel. Med bitar som inte går ihop ...

Av: Belinda Graham | 24 april, 2013
Gästkrönikör

Bebådelse av  Hebriana Alainentalo

Rösten som sångens öde

Denna text, vars form och struktur nödvändigtvis är fragmentets, handlar om rösten. Rösten som osynlig del av kroppen. Rösten i sina materiella uttrycksformer. Rösten som begrepp, men också röst i ...

Av: Guido Zeccola | 06 februari, 2017
Essäer om musik

Tankar över tidig 1960-talsdikt

Nu sitter jag och bläddrar i en bok från 1966. Den heter Nya Linjer. Många litteratur- och poesiälskare har glömt den. Vissa böcker faller i dvala, men kan uppstå som ...

Av: Hans-Evert Renérius | 27 april, 2010
Essäer om litteratur & böcker

Unga. Begåvade. Älskade. Döda

Både media och den skivköpande allmänheten tycks ha en speciell plats i sina hjärtan för de stjärnor på musikens himmel som släcks alldeles för tidigt. De är för evigt unga ...

Av: Belinda Graham | 22 februari, 2013
Kulturreportage

Å ha et globalt liv å leve, Del III



Innledning

Miles Del III av Å ha et globalt liv å leve er om sosial rettferdighet. Sosial rettferdighet er om relasjoner mellom mennesker, det vil si at det er om anstendige liv for hvert eneste menneske. Vi kan uttrykke det slik at én av de oppgaver den som steller med rettsfilosofiske anliggender står overfor er at hver eneste dag og hver eneste natt blir noen født rike, mens andre blir født fattige: I samfunn der gapet mellom velstående og fattige er svært stort, skaper det grobunn for alvorlige konflikter, og således er det ikke dumt å tenke på at en god statsleder trenger å opptre som en dyktig pedagog.

I alle fall trenger hun å ha ervervet seg mye menneskekunnskap. Ett annet problem er dette: Hvem skal få hvilken utdanning, når og hvor? Det er ikke opplagt at enhetsskolen er den aller beste skolen, siden evner og anlegg er ulikt fordelt mellom mennesker.

Vel vitende om at det er alminnelig å gå ut fra at det en beskriver i termer av ‘det moderne’, starter med et brudd med fortiden, dens verdier og normer, hevder jeg at nåtidens tenkning er om sosial rettferdighet er bundet sammen med fortidens tenkning. Med andre ord, siden tenkningen i dag er viklet sammen med gårsdagens tenkning, diskuterer jeg spørsmålet om sosial rettferdighet fra et historisk – filosofisk perspektiv.

 

 

Antikken og idéen om sosial rettferdighet

For oss er idéen om sosial rettferdighet nærmest en selvfølge, men denne idéen fantes ikke i antikken, det vil si i det gamle Grekenland, i Hellenismen eller i Romerriket. I antikken var slavehold helt alminnelig, og slavene kom som krigsfanger. Den organiserte voldeligheten mellom menneskene var svært stor i denne tiden òg, følgelig, levealderen var mye lavere enn i dag.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Foruten at Aten hadde kolonier ved Tyrkias kyst, så førte Aten og Sparta krig mot hverandre. Slaven var ufri; hun hadde ingen egen husholdning, mens borgeren var fri og hadde egen husholdning, som, mellom annet, bestod av slaver. En kan lese om at i blant ble slaven dårlig behandlet av borgeren; ingen slaver hadde rett til å bli godt behandlet. For eksempel, om borgeren kastet slaven i en brønn, uten å gi henne mat og drikke, gjorde dette borgeren til et dårlig menneske.

Den greske overklassen beundret tankens arbeid og så ned på kroppsarbeid; i en kultur uten maskiner måtte noen ta seg av det fysiske arbeidet, for eksempel ved bygging av nye skip.

Under romerne kom kristendommen og med den fulgte også tanken at mennesket skal elske alle, også dets fiender; dette førte ikke til oppheving av slaveriet. Det var forbudt for slaver å få barn, og når det ble oppdaget, ble barnet drept og barnets mor spikret opp på et kors, til spott og spe for alle.

Middelalderen og renessansen

stenarSlavehold som en dypt urettferdig samfunnsordning fortsetter både gjennom middelalderen og renessansen, med husmenn, leilendinger og livegenskap; med oppbyggingen av Nord – Amerika kommer den forferdelige slavehandelen, som et eget avsnitt i historien.I Sør – Europa var det slik at om en var født inn i en underklasse, og om en stjal et brød, så ventet det en streng og grusom straff ved at en fikk kappet av fingrene. Da var det ikke annet enn å søke tilflukt i fjellet, slik at en kunne unngå å bli straffet. Spørsmålet som stiger fram, er: Hvordan kunne disse mennesker overleve vinteren? Svaret er like opplagt som spørsmålet, nemlig at gjetere fulgte dyreflokken fra Alpene og helt bort til Spania/Portugal, og således måtte en koble seg til disse karavanene, for å kunne overleve. I alle fall, en tilbakereise fra fjellet og ned til menneskene i lavlandet, var utelukket. Det skulle forløpe mange år før en fikk en sosial lovgivning i Europa, og dette skjedde i England, som et land som siviliserte lovgivningen på flere områder.

Fra om lag år 1350 og i lang tid framover, ja til år 1750 herjet Svarte Dauden i Europa, og i de perioder da pesten var på sitt verste stod heller ikke idéen om sosial rettferdighet spesielt sterkt.

Siden det ikke fantes midler til bekjempelse av pesten, var det mange som vandret rundt på veiene i Europa, mens de velsituerte, inkludert leger, kunne komme seg vekk fra denne sjukdommen, som ingen kunne stanse.

Denne perioden i historien utmerker seg også ved svært forferdelige hendelser, nemlig brenning av levende kvinner på bål, eller det som beskrives som ‘brenning av hekser’, eventuelt, at en kvinne, som hadde blitt dømt til døden for utøvelse av såkalte trolldomskunster, ble festet på en stokk i sjøen. Deretter ventet en på at sjøen flødde. Om kvinnen druknet, så var hun en heks. I motsatt fall, om hun overlevde, så var hun en heks: Det stod ikke rart til med den logiske tanke.

Den moderne tid og idéen om sosial rettferdighet

Med opplysningstiden stiger det fram idéer og tanker i Europa om de tre verdiidealene frihet, likhet og brorskap (Frankrike, 1789). I Nord- Amerika het det at menneskets rett til frihet, liv og streben etter lykke, er umistelig (Uavhengighetserklæringen, 1776).

I Frankrike dreide revolusjonen seg om frigjøring fra Kongedømmet og aristokratiets undertrykking av befolkningen (I. Kant). Med henblikk på endringene som fant sted, så som stemmerett, ble den gitt til folk i den franske befolkning med universitetsutdanning, som var formuende og som hadde et yrke, det vil si jurister, leger, ingeniører. Det var altså de nevnte samfunnsgrupper som fikk anledning til å ha en stemme med i laget, når viktige saker skulle avgjøres. Dermed var den sosiale dimensjonen tatt godt vare på for disse gruppers del. Imidlertid, størsteparten av befolkningen falt utenfor de sosiale endringene som kom i stand som følge av den franske revolusjon: Vanlige folks situasjon ble knapt nok endret til det bedre i de nærmeste årene som fulgte.

I Nord – Amerika var ble situasjonen prekær for de fargede, som var hentet til det nye landet fra Afrika, sammen med landets urbefolkning – indianerne. De sistnevnte hadde bodd i landet i mer enn 4000 år.

vendettaMotsetningen mellom tilhengerne av plantasjedrift med fargede slaver, i sør, og den hvite befolkningen, i nord, som forlangte avskaffelse av slaveriet, resulterte i borgerkrig, mens dem hvite befolkningens bekjempelse av indianerne, resulterte i opprettelse av ‘reservater’, det vil si særskilte boområder for urbefolkningen. En kan trygt tro og mene at Nord – Amerika ennå har mye å svare for, så vel hva angår de store lidelsene de påførte fargede mennesker som ble fraktet over fra Afrika som det som skjedde i forhold til urbefolkningen. Det sosiale er om relasjoner mellom mennesker, og i en rekke sammenhenger om strukturer, som er om makt – overordning og underordning. I denne sammenheng står ‘rettferdighet’ for fordeling av goder i et partikulært samfunn, for eksempel Sverige eller Norge, uavhengig om de sosiale gruppene av individ og hvert enkelt individ innenfor disse grupper, har fortjent tildelingen av godene eller ikke. Utdanning er godt og bra for mennesker, og det har å gjøre med gleden over å kunne glede andre – over at en kan være til nytte og glede for andre enn en selv.

Utdanning i vår tid

Naturligvis, utdanningsprogram løser ingen problem – de er planer for hva som skal gjøres. Om hver eneste oppvoksende barn er garantert ni eller ti års grunnopplæring, og at av de som får fullført videregående skole, skal flest mulig få plass ved en høyere utdanningsinstitusjon, en høyskole eller et universitet, så kan dette bli et lite vellykket prosjekt, Hvorfor er det slik? Å ha et språk og å rå over begrep, er å kunne lese og forstå det en leser, det er å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig; pugg eller å lære seg et stoff slik at en kan skrive det en har lært under en eksamen, er ikke mye verdt uten at det ledsages av forståelsen av læringsstoffet. Det en har pugget forsvinner også raskere fra sinnet enn det som har blitt forstått. I det minste er det slik at det fins to typer av lærere: De som følger læreboken – slavisk – og de som er ute etter å undersøke hva kandidaten har forstått. Jeg tilhører den siste kategori. Uteksamineringen er med hensyn til kandidatens framtidige liv og det yrke hun kan får, og det er overordentlig viktig at læring skjer for livet, og ikke bare for stunden. Veien til innsikten om livslang læring går fra praksis til teori, og fra teori til ny praksis, og ikke som en tenkt vei, som hviler på forutsetningen at teori alt allerede er praksis.

Det heter seg at å finne ut av hva en skal gjøre, i betydningen at en velger et yrke, er noe av det vanskeligste et menneske kan stå overfor; det er mulig at det er slik at det gjerne framstår som et tungt valg, og at i tidlige ungdomsår skifter tankene om dette hele tiden. Ja, denne vaklingen er det mest alminnelige, i og med at en er uten kunnskaper om hva som teller mest i livet.

Jeg går nå over til å ta opp to emner, nemlig den utbredte oppfatningen at elevers og studenters underprestering skyldes inkompetente lærere, på den ene side, og at en kan få bukt med nevnte problem gjennom at det skjer en heving av nivået i lærerutdanningen, eventuelt at de kun er de mest skoleflinke som får studieplass ved en høyskole for utdanning av lærere. Jeg mener at begge disse oppfatningene er falske.

Jeg starter med å snakke om det første halv året som student på høyskole eller universitetsnivå. For noen år siden, på nitti – tallet, var det slik at ved høstsemesterets slutt stod store grupper av de nyankomne studenter (la oss si om lag 15 til 20 % av studentkullet, eller mer) uten de nødvendige begrep for å kunne gjennomføre et universitetsstudium. Her hadde mye gått galt – over lang tid: Gitt at Gaus kurven er misvisende, at den faktisk fordelingen av skolekarakterer er annerledes enn det denne kurven skal fungere som mål for, eller at hva som måles er mekanisk intelligens, og ikke den sosiale intelligens? Nyere forskning viser også at begrepet om intelligens ikke er en entydig størrelse, og at det finnes teoretisk intelligens, praktisk intelligens, sosial intelligens.

Det kan godt hende at det er samsvar mellom teoretisk intelligens og sosial intelligens, i den forstand at den som er svært skoleflink ønsker og vil dele denne evnen med andre, og at det skjer gjennom at den aktuelle personen fungerer som støttelærer for de heller svakere elevene/studentene. Det omvendte følger sjelden: At typisk sosial anlagte personer også er utstyrt med høy teoretisk intelligens; sosiale personer trives best når de får være mye sammen med andre mennesker. Lærere, leger, miljøarbeidere, sykepleiere og folk i brann – og politietaten har typiske sosiale yrker, mens flyvertinnens og buss sjåførens respektive yrke tenderer henimot det a-sosiale.

Enn videre, om det forholder seg på den måten at det ikke bare er det ved ungdomsårene at et menneske får sterke impulser, og at formbarheten er på sitt sterkeste da, for det er i ganske ung alder, la oss si ved 10 – 12 års alderen, om ikke før, at et menneskes evner og anlegg kommer til syne. Det betyr at relasjonen mellom skole og hjem har å bli utbygd, slik at rådgivningen, som gjelder barnets videre løp gjennom verden, får en langt mer adekvat håndtering enn opp til dags dato, der det fører til at skolen som institusjon har å tenke gjennom både mål og midler. Under alle omstendigheter er dette verdt et forsøk.

Hva med læreren? Trenger skoleverket bedre lærere? Gitt at det er slik at til hver eneste elevgruppe svarer det et mangfold av ulike evner og interesser, og en lever på en stor livsløgn om en tror og mener at det gis en læreplan som er tilpasset hver eneste elev/student. En kan likeledes få fram poenget på denne måte. Lærer kan være svært så kunnskapsrik og meget dyktig til å bringe dette videre til andre mennesker: Om det er slik at 15 til 20 % av en gruppe faller utenfor undervisningen, så er det forgjeves å insistere på at hva som virkelig teller er å forbedre læreren. Det som er tilfelle er at verken læreren eller eleven/studenten kommer til sin rett. Om en føyer til at læreryrket er et svært slitsomt yrke, og at en rekke folk søker seg til andre yrker enn det å oppdra og undervise den kommende slekt, er jeg tilbake til spørsmålet om begrepet om sosial rettferdighet som problem: Å gjøre undervisning av barn og unge til en av menneskenes plikter, motiverer ingen til innsats.

Thor Olav Olsen 

Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                                    Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

 

 

Ur arkivet

view_module reorder

Allt är trafikens fel

Trafiken påverkar mig. Sedan tre år tillbaka har jag som Eksjöbo lärt mig att köra fortare men jag har blivit ögontjänare på kuppen. Min hastighet växlar numera beroende på antalet ...

Av: Isabella Clevenhag Sörängen | Gästkrönikör | 27 mars, 2012

Joe McGinniss, Castel di Sangro och de konventionella fördummarna

Joe McGinniss, Castel di Sangro och de konventionella fördummarna En kylig vintereftermiddag färdas jag genom Abruzzos berg i mellersta Italien. Jag har lämnat staden Pescara vid Adriatiska havet, följt motorvägen västerut ...

Av: Johan Werkmäster | Kulturreportage | 21 november, 2009

Kjell Albin Abrahamson Foto Wikipedia

Kjell Albin Abrahamson. En dödsruna

  Den 22 september 2016 dog radioprofilen, utrikeskorrespondenten, författaren, föreläsaren med mera, Kjell Albin Abrahamson.

Av: Vladimir Oravsky | Gästkrönikör | 26 september, 2016

Manfred Stier en hjälte på Växjö frimärkscentrum

En av Sveriges intressantaste aktörer på marknaden för mången filatelist, är nog onekligen detta omtalade centrum i Växjö, grundades 1984 när Manfred Stier köpte tillsammans med Uno Olofsson Sydsvenska Frimärkslagret, en ...

Av: Stefan Hammarén | Allmänna reportage | 14 augusti, 2009

Att följa brinnande ord

 I det tysta har det skett en kulturhändelse i Sverige. På Alhambra förlag har al-Niffaris Anhalternas bok kommit ut. Översättningen står Öjevind Lång för i samarbete med Hesham Bahari. Ett informativt förord ...

Av: Bo Gustavsson | Essäer om religionen | 11 Maj, 2014

Frankenstein av Theodor von Holst, Public Domain Wikipedia

Monstrets intellekt

En ny reflektion av Melker Garay .

Av: Melker Garay | Melker Garay : Reflektioner | 24 april, 2016

Syd Barrett. Illustration: Bojars, Wikimedia

Syd Barrett – ljuset från en avlägsen stjärna

”My life closed twice before its close – It yet remains to see If immortality unveil A third event to me So huge, so hopeless to conceive As these that twice befell Parting is all we ...

Av: Göran af Gröning | Musikens porträtt | 28 september, 2014

Jean Genet – Poetikern med döden som frihet

Sannerligen, sannerligen säger jag eder: Om icke vetekornet faller i jorden och dör,så förbliver det ett ensamt korn; men omdet dör, så bär det mycket frukt. (Johannes12:24) Att uppenbart få en stark ...

Av: Göran af Gröning | Litteraturens porträtt | 11 september, 2014

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.