Gilda Melodia

Glädjesmarta

En ny krönika av Gilda Melodia.

Av: Gilda Melodia | 05 april, 2016
Gilda Melodia

Etik inom äldreomsorgen

De äldre, sjuka och dementa är en stor grupp människor med varierande symptom och sjukdomsbild. Det gemensamma för alla är att de ofta kommer i kläm i dagens rationella produktionssamhälle ...

Av: Lena Månson | 02 september, 2010
Essäer om samhället

Streiftog i litteraturens verden

Den franske resepsjonen av selvpåført død i den engelske overklasse i det attende århundre Ut fra sikten min er det å snakke og skrive om singulære menneske liv å sette fram ...

Av: Thor Olav Olsen | 12 april, 2013
Agora - filosofiska essäer

En Konsertupplevelse utöver det vanliga

 Stockholm, Drottningholms slottsteater, 6-10 juni Stockholm early music festival 2012 Det har under denna vecka varit ett mycket ambitiöst program med vad som kallas tidig musik, en term som är mina ögon ...

Av: Alexander Sanchez, Jessika Ahlström | 17 juni, 2012
Musikens porträtt

Tale, fornuft



ljusets ängelMediet for tenkning er 'ratio' (lat. for 'tale', 'fornuft'), mente romerne, mens i det gamle Hellas påberopte en seg ‘logos’; hvorvidt ‘logos’ og ‘ratio’ betyr ett og det samme, er ikke helt opplagt. I alle fall, når vi snakker om logos og ratio, så snakker vi om fornuftsbegrepet. La dette være sagt: At tyske borgere kanskje vil helle i retning av å tro og mene at fornuftsbegrepet er beslektet med å fornemme eller å ha fornemmelser, å føle eller kjenne seg slik eller slik stemt. Franske borgere synes å markedsføre oppfatningen at begrepet er underordnet ‘hjertevarmen’, især om en er kartesianer, for det er langt mer i overensstemmelse med den franske folkesjelen enn om en støtter seg på tyske borgeres hjernelogikk. Således gis det forskjeller mellom folk. Jeg skynder meg med å føye til at i middelalderen og renessansen sto ‘ratio’ for både den høyere fornuft (den guddommelige fornuft) og den lavere fornuft (den vegetative fornuft), og den som en antok bygget bro mellom disse to, nemlig den menneskelige fornuft. Av disse tre fornuftstyper, er det vel i dag den menneskelige fornuft som er allmenn og utbredt.

Gitt at vi har en viss forståelse av hva som menes med begrepet, så er det likevel slik at en også skal kunne anvende det i konkrete situasjoner, eller at en karakteriserer det noen gjør, i kraft av begrepet. Hvis det er tilfelle, så er det også slik at en skal kunne skjelne mellom ‘rasjonell’ og ‘rasjonal’. Det siste har å gjøre med at normer kommer inn der det anvendes fornuft, mens det nødvendigvis ikke er tilfelle for den første forståelsen av fornuftighet, bare at midlene er egnet til å frambringe målet, uten at den handlende ser på det ut fra et moralsk perspektiv.

Skal vi beskrive og tyde disse ting i termer av distinksjonen mellom ‘kultur’ og ‘sivilisasjon’, det vil si at det ut fra konvensjonell tankegang er om relasjonene mellom ‘humanitet’ og ‘teknisk orientert vitenskapelighet’, eller som praktisk rasjonalitet versus teknisk rasjonalitet? La oss se nærmere på det.

Vi starter opp med en alminnelig karakteristikk av oss selv, og vi ser bort fra diskusjonen om hvorvidt det gis en minimal form for tenking hos andre levende organismer enn mennesket: Mennesket tenker, overveier, avgjør og handler, og at mennesket tenker og handler, skiller oss fra andre levende organismer. Således er mennesket en fornuftig organisme. Tenkning og handling er felles for kultur og sivilisasjon, og dermed er ulikheten for begge disse dimensjoner er verken rotfestet i elementet tenkning eller i elementet handling. Hva stikker den så i? Jeg antar at det har å gjøre med handlingstype, eller omstendigheten rundt den aktuelle handling.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Vi merker oss at det gis mennesker som foretrekker å anvende ‘prosjekt’ der jeg anvender ‘handling’, skjønt i alminnelighet omfatter et prosjekt en hel kjede av handlinger.

Jeg begynner slik. Hver eneste skolejente og skolegutt vet eller burde vite, at begrepet om handling har, i det minste, tre – 3 – aspekt. For det første, I, intensjonsdelen, for det andre, E, utførelsesdelen, og, for det tredje, C, konsekvensdelen.

Under I er det om de interesser og verdier vi har, mål vi setter oss, det vil si at det er om de formål vi har med det vi har fore, og om de moralnormer vi legger til grunn for handlingen vår, mens under E er det om rommet vi er i eller stedet vi befinner oss på, åpner eller lukker for å sette oss i fart og bevegelse, med henblikk på realiseringen av handlingen, eller at den kan bli satt ut i livet. Naturligvis, om vi arbeider som forsker i et laboratorium, så er handlingene allerede i gang, uten at noen har tatt stilling til om forskningsprosjektet skal se dagens lys – utenfor laboratoriet. Og, til slutt, under C er det om det som følger fra at vi handler, og som berører andre mennesker, dyr, planter, m.m. Det er også det vi mener når vi snakker om ‘å forutse det som kan skje’, og om det som inntreffer er negativt, så skal agenten trekkes til ansvar.

Ansvarsforholdet synes relativt klart med henblikk på konsekvenser; det er ikke helt opplagt hva angår intensjonsdelen, siden ingen kan trekkes til ansvar for handlinger som ennå ikke har kommet i gang og dermed at heller ingen konsekvenser har inntruffet. Det fins mennesker som prater og prater, gjerne med store, fagre ord, uten at noe som helst skjer. Det betyr, at avstanden mellom ord og gjerning kan være stor. Naturligvis, motforestillinger er bra å ha, slik at vi ikke bare handler på impuls; det går sjelden godt, med unntak av situasjoner som fordrer prompte handlinger fra oss, som å redde et menneske fra å brenne inne, eller å berge et menneske fra å drukne. I de siste tilfeller kan det nok tenkes at det gis scenarier der det er uklart for et menneske hvem det skal hjelpe, som for eksempel at en favoriserer det ene menneske og ikke det andre, skjønt det siste menneske er ens egen ektefelle.

ratio angelorumOm jeg lytter til fornuften, og husk at noen hevder at det er et nært slektskap mellom fornuft og følelser, så berger jeg det menneske jeg føler mest for, og lar det andre drukne?

I eksempelet mitt, er det mye som ikke stemmer, for, går vi ut fra, begge er i stor nød, og å velge mellom hvem som skal få hjelp av meg og hvem jeg lar være å hjelpe, synes helt klart å stride overfor sunn fornuft: I moralske avgjørelsessituasjoner legger en følelser, som trekker i retning av partiskhet, til side, idet en samler seg om det en skal, og, uten større besvær, kan, gjøre.

På den annen side, om det er to mennesker som jeg ikke kjenner, så er det ikke mindre frastøtende å foreta et valg mellom de to nødstilte, enn det er i den forrige situasjon, spesielt om den beregnede sannsynlighet for å kunne berge begge to er like stor i den siste situasjonen som i den første situasjonen.

Skal vi tro og mene at det jeg har snakket om over, viser den menneskelige fornuftens klare begrensning? David Hume mente jo at fornuften har og skal bli underordnet emosjonene(følelsene). Immanuel Kant mente at etikken ikke var annet enn anvendelse av den teoretiske fornuft på praktiske anliggender, det vil si at på etikkens område var det tilstrekkelig med den praktiske fornuft. Med andre ord, følelser, i alminnelig forstand, var overflødig med henblikk på å begrunne etikken/moralen, i skarp motsetning til Hume, som mente at fornuften alene ikke var i stand til å bevirke noe som helst.

Naturligvis, dette beror på hva for slags fornuftsbegrep en bekjenner seg til: Den matematiske fornuft faller ikke sammen med begrepet om sunn fornuft. For øvrig, Aristoteles trakk opp et grunnleggende skille mellom det å være mottakelig for fornuft, på den ene side, og det å kunne overveie, avveie og fatte avgjørelser på egen hånd, på selvstendig og uavhengig vis, på den annen side. Det er kun den siste beskrivelsen og tydningen som det gis gode grunner for å være stolt over, mens den første beskrivelsen og tydningen er det ikke lagt annet inn i enn at det unge menneske er i stand til å følge instruksjonene fra en forelder eller en foresatt. Det vil si at hver og en av oss blir ført inn i begrepet fra barnsben av; den videre utvikling av det, beror på oss selv.

 

Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                    Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Ur arkivet

view_module reorder
William Blake  Inferno

Djuren har ingen talan

Djuren som vi gjort till våra slavar vill vi inte tänka på som våra jämlikar. (Charles Darwin 1838)

Av: Lena Månsson | Reportage om politik & samhälle | 13 oktober, 2016

Post-Emmakrönika 2, Rastplatsen II

En enkel orak rastplats i omedelbarhet av en annan i avståndet knappt emellan övervunnet. De bevittnade vetgiriga, ställda råkat med fler sig rygg mot varann det aldrig pinsammare om än ...

Av: Stefan Hammarén | Stefan Hammarén | 25 februari, 2010

En ny röst åt konsten

Linda Aker är en av de kreativa ledarna för det till vintern årsgamla Galleri Vox, beläget i ett gårdshus i Sundsvalls stenstad. Hon är bildpedagog och har gått på utställningar ...

Av: Pernilla Andersson | Kulturreportage | 15 augusti, 2010

”Monism” – en tredje utväg

Inför en aktualisering av Viktor Rydbergs Bibelns lära om Kristus fick jag från professor Birthe Sjöberg mig till livs följande citat från Rydbergs Medeltidens magi från 1865: ”Vår tid är en ...

Av: Erland Lagerroth | Agora - filosofiska essäer | 16 juli, 2012

Kolonisterna på Lappmarksmyrarna

Per Albin Andersson. Foto: Familjen I första numret av Tidningen Kulturen 2008 skrev Lilian O. Montmar en artikel under titeln: Eskilstunakolonister på gungfly i Västerbottens väglösa land. I förra påsken hittade ...

Av: Per Albin Andersson | Reportage om politik & samhälle | 14 augusti, 2008

Lily Tuck: Woman of Rome - A Life of Elsa Morante

För sin roman ”The News from Paraguay” fick amerikanskan Lily Tuck 2004 års National Book Award, inte alldeles oförtjänt. Det är en historia på faktiskt underlag om kärlek och politik ...

Av: Ivo Holmqvist | Essäer om litteratur & böcker | 04 september, 2012

Nell Walden och Der Sturm

Kvinnliga konstnärer hade en aktiv roll i det svenska modernistiska projektet. De ifrågasatte den traditionella könsordningen och sökte nya estetiska uttryck men marginaliserades ofta av de samtida manliga kritikerna. Daniel ...

Av: Lena Månsson | Konstens porträtt | 15 november, 2013

Serena Williams. Foto:  Flickrworker

Om Båstad och systrarna Williams

I dessa dagar besöks Båstads tennisarena av världsettan Serena Williams. Efter Wimbledonsegern, även detta år, tar hon sig till det avlägsna Båstad. Det är en ära att ha henne här ...

Av: Hans-Evert Renérius | Gästkrönikör | 16 juli, 2015

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.