Beatrice Månsdotter

Förändrat landskap

Den dagen gick hon förbi det lilla torget på en slingrig gata bland kullerstenarna. När husen skymdes av trädens blommande grenar, och värmen gjorde kroppen tyngre. Husen klättrar på bergssidan ...

Av: Beatrice Månsdotter | 02 december, 2016
Gästkrönikör

Med märkta kort

De senaste veckorna har det varit mycket snack om förebilder. Framförallt i media i och med konflikten mellan bloggaren Isabella Löwengrip och journalisten Quetzala Blanco. Löwengrip ansåg att Blanco romantiserade ...

Av: Joakim Lindén | 26 oktober, 2011
Essäer

Abu Casems olycksbärande tofflor - en arabisk saga

Lumina av Guitton [Denna saga är mycket gammal och av syriskt ursprung. Det finns många varianter av olika längd och med fler eller färre detaljer, såsom det sig bör i ...

Av: José Luis Ramírez | 27 augusti, 2008
Utopiska geografier

Carl R. Westerling – Det halva fotografiet

Jag föds under det sista året av det glada åttiotalet i en förort sydost om Stockholm. Men växer upp och går i skolan gör jag nere i Södermanland, ständigt omfamnad ...

Av: Carl R. Westerling | 10 september, 2012
Utopiska geografier

Tale, fornuft



ljusets ängelMediet for tenkning er 'ratio' (lat. for 'tale', 'fornuft'), mente romerne, mens i det gamle Hellas påberopte en seg ‘logos’; hvorvidt ‘logos’ og ‘ratio’ betyr ett og det samme, er ikke helt opplagt. I alle fall, når vi snakker om logos og ratio, så snakker vi om fornuftsbegrepet. La dette være sagt: At tyske borgere kanskje vil helle i retning av å tro og mene at fornuftsbegrepet er beslektet med å fornemme eller å ha fornemmelser, å føle eller kjenne seg slik eller slik stemt. Franske borgere synes å markedsføre oppfatningen at begrepet er underordnet ‘hjertevarmen’, især om en er kartesianer, for det er langt mer i overensstemmelse med den franske folkesjelen enn om en støtter seg på tyske borgeres hjernelogikk. Således gis det forskjeller mellom folk. Jeg skynder meg med å føye til at i middelalderen og renessansen sto ‘ratio’ for både den høyere fornuft (den guddommelige fornuft) og den lavere fornuft (den vegetative fornuft), og den som en antok bygget bro mellom disse to, nemlig den menneskelige fornuft. Av disse tre fornuftstyper, er det vel i dag den menneskelige fornuft som er allmenn og utbredt.

Gitt at vi har en viss forståelse av hva som menes med begrepet, så er det likevel slik at en også skal kunne anvende det i konkrete situasjoner, eller at en karakteriserer det noen gjør, i kraft av begrepet. Hvis det er tilfelle, så er det også slik at en skal kunne skjelne mellom ‘rasjonell’ og ‘rasjonal’. Det siste har å gjøre med at normer kommer inn der det anvendes fornuft, mens det nødvendigvis ikke er tilfelle for den første forståelsen av fornuftighet, bare at midlene er egnet til å frambringe målet, uten at den handlende ser på det ut fra et moralsk perspektiv.

Skal vi beskrive og tyde disse ting i termer av distinksjonen mellom ‘kultur’ og ‘sivilisasjon’, det vil si at det ut fra konvensjonell tankegang er om relasjonene mellom ‘humanitet’ og ‘teknisk orientert vitenskapelighet’, eller som praktisk rasjonalitet versus teknisk rasjonalitet? La oss se nærmere på det.

Vi starter opp med en alminnelig karakteristikk av oss selv, og vi ser bort fra diskusjonen om hvorvidt det gis en minimal form for tenking hos andre levende organismer enn mennesket: Mennesket tenker, overveier, avgjør og handler, og at mennesket tenker og handler, skiller oss fra andre levende organismer. Således er mennesket en fornuftig organisme. Tenkning og handling er felles for kultur og sivilisasjon, og dermed er ulikheten for begge disse dimensjoner er verken rotfestet i elementet tenkning eller i elementet handling. Hva stikker den så i? Jeg antar at det har å gjøre med handlingstype, eller omstendigheten rundt den aktuelle handling.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Vi merker oss at det gis mennesker som foretrekker å anvende ‘prosjekt’ der jeg anvender ‘handling’, skjønt i alminnelighet omfatter et prosjekt en hel kjede av handlinger.

Jeg begynner slik. Hver eneste skolejente og skolegutt vet eller burde vite, at begrepet om handling har, i det minste, tre – 3 – aspekt. For det første, I, intensjonsdelen, for det andre, E, utførelsesdelen, og, for det tredje, C, konsekvensdelen.

Under I er det om de interesser og verdier vi har, mål vi setter oss, det vil si at det er om de formål vi har med det vi har fore, og om de moralnormer vi legger til grunn for handlingen vår, mens under E er det om rommet vi er i eller stedet vi befinner oss på, åpner eller lukker for å sette oss i fart og bevegelse, med henblikk på realiseringen av handlingen, eller at den kan bli satt ut i livet. Naturligvis, om vi arbeider som forsker i et laboratorium, så er handlingene allerede i gang, uten at noen har tatt stilling til om forskningsprosjektet skal se dagens lys – utenfor laboratoriet. Og, til slutt, under C er det om det som følger fra at vi handler, og som berører andre mennesker, dyr, planter, m.m. Det er også det vi mener når vi snakker om ‘å forutse det som kan skje’, og om det som inntreffer er negativt, så skal agenten trekkes til ansvar.

Ansvarsforholdet synes relativt klart med henblikk på konsekvenser; det er ikke helt opplagt hva angår intensjonsdelen, siden ingen kan trekkes til ansvar for handlinger som ennå ikke har kommet i gang og dermed at heller ingen konsekvenser har inntruffet. Det fins mennesker som prater og prater, gjerne med store, fagre ord, uten at noe som helst skjer. Det betyr, at avstanden mellom ord og gjerning kan være stor. Naturligvis, motforestillinger er bra å ha, slik at vi ikke bare handler på impuls; det går sjelden godt, med unntak av situasjoner som fordrer prompte handlinger fra oss, som å redde et menneske fra å brenne inne, eller å berge et menneske fra å drukne. I de siste tilfeller kan det nok tenkes at det gis scenarier der det er uklart for et menneske hvem det skal hjelpe, som for eksempel at en favoriserer det ene menneske og ikke det andre, skjønt det siste menneske er ens egen ektefelle.

ratio angelorumOm jeg lytter til fornuften, og husk at noen hevder at det er et nært slektskap mellom fornuft og følelser, så berger jeg det menneske jeg føler mest for, og lar det andre drukne?

I eksempelet mitt, er det mye som ikke stemmer, for, går vi ut fra, begge er i stor nød, og å velge mellom hvem som skal få hjelp av meg og hvem jeg lar være å hjelpe, synes helt klart å stride overfor sunn fornuft: I moralske avgjørelsessituasjoner legger en følelser, som trekker i retning av partiskhet, til side, idet en samler seg om det en skal, og, uten større besvær, kan, gjøre.

På den annen side, om det er to mennesker som jeg ikke kjenner, så er det ikke mindre frastøtende å foreta et valg mellom de to nødstilte, enn det er i den forrige situasjon, spesielt om den beregnede sannsynlighet for å kunne berge begge to er like stor i den siste situasjonen som i den første situasjonen.

Skal vi tro og mene at det jeg har snakket om over, viser den menneskelige fornuftens klare begrensning? David Hume mente jo at fornuften har og skal bli underordnet emosjonene(følelsene). Immanuel Kant mente at etikken ikke var annet enn anvendelse av den teoretiske fornuft på praktiske anliggender, det vil si at på etikkens område var det tilstrekkelig med den praktiske fornuft. Med andre ord, følelser, i alminnelig forstand, var overflødig med henblikk på å begrunne etikken/moralen, i skarp motsetning til Hume, som mente at fornuften alene ikke var i stand til å bevirke noe som helst.

Naturligvis, dette beror på hva for slags fornuftsbegrep en bekjenner seg til: Den matematiske fornuft faller ikke sammen med begrepet om sunn fornuft. For øvrig, Aristoteles trakk opp et grunnleggende skille mellom det å være mottakelig for fornuft, på den ene side, og det å kunne overveie, avveie og fatte avgjørelser på egen hånd, på selvstendig og uavhengig vis, på den annen side. Det er kun den siste beskrivelsen og tydningen som det gis gode grunner for å være stolt over, mens den første beskrivelsen og tydningen er det ikke lagt annet inn i enn at det unge menneske er i stand til å følge instruksjonene fra en forelder eller en foresatt. Det vil si at hver og en av oss blir ført inn i begrepet fra barnsben av; den videre utvikling av det, beror på oss selv.

 

Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                    Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den.

 

Ur arkivet

view_module reorder

Fragment av surrogatpyret VIII

Fragment av surrogatpyret VIII Å då tänkte ja så här, lite lomrut, mens ja skwompande tjasa upp på bron i den sjuka stanken från dom nyflådda hudarna å pissrååtan å ja ...

Av: Nikanor Teratologen | Teratologisk sondering | 20 november, 2007

Sarojini Naidu – poet och hjältinna i den indiska frihetskampen

”Söker du skydd eller stöd, kom till oss! Jag ger, till hela världen, friheten i detta Indien, som aldrig dog i det förflutna, skall vara oförstört i framtiden och kommer ...

Av: Annakarin Svedberg | Litteraturens porträtt | 27 augusti, 2014

Det allvarsamma valet Om den litteräre enstöringen

"I sanning, ingen blir vis som inte känner mörkret." ( Hermann Hesse) Postulatet att en författare måste vara död för sin omgivning för att därigenom kunna betrakta, kommentera och till sist omvandla ...

Av: Mattias Lundmark | Essäer om litteratur & böcker | 14 februari, 2012

Forstå versus forklare

Innledning Vitenskapelige forklaringer inntar en sentral plass og spiller store roller i moderne samfunns selvforståelse, der konsepsjonens om forutsigbarhet i handling står sterkt. I alle fall om en skal tro på ...

Av: Thor Olav Olsen | Agora - filosofiska essäer | 06 oktober, 2014

Ezra Pound

Dag Hammarskjölds stora insats för poesin: frigivningen av Ezra Pound

I Dag Hammarskjölds magnifika livsverk finns ett lite udda inslag. Under sin tid som generalsekreterare för FN engagerade han sig under många år för en av patienterna på sinnessjukhuset St ...

Av: Torsten Rönnerstrand | Essäer om litteratur & böcker | 28 april, 2017

Gudinnans orgasm i världen

I förrådet, bland gamla tidskrifter, broschyrer och annat skriftställt och diverse, finner jag, otippat, ett tunt häfte med murrigt omslag. I orgasm skapar gud världen, står det.

Av: Annakarin Svedberg | Essäer om religionen | 25 februari, 2017

Discovågen

Discovågen var som hetast i ungefär ett decennium: från mitten av 70-talet fram till mitten av 80-talet. Första gången jag besökte ett ”diskotek” var 1971 i gillestugan på en stiftsgård, där ...

Av: Björn Gustavsson | Gästkrönikör | 29 augusti, 2014

Eugenio De Signoribus, Dikter

Lekbrödernas rond                 "Vid millenieskiftet"     med 2:a i annalkande visar en ännu osäker spanare från höjden resterna av upplösta löpgravar... ur dem kommer järnkrokar på led, befriade och krumma, med armarna i luften, en stiliserad skelettarmé ...

Av: Eugenio De Signoribus, översättare:Julian Birbrajer | Utopiska geografier | 20 december, 2009

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.