Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Dagar med film i Cannes

En gång om året förvandlas den annars lugna staden vid franska rivieran till en mötesplats för filmentusiaster från hela världen. Till filmfestivalen i Cannes kommer alla som vill göra sig ...

Av: Lena Andersson | 14 juni, 2014
Kulturreportage

Om å leve i spenningsfeltet mellom fødsel og død

Innledning Denne artikkelen er om følgende ting. Jeg starter opp med å snakke om en heller konvensjonell måte å framstille vårt liv i verden, for så å gå over til å ...

Av: Thor Olav Olsen | 05 april, 2014
Agora - filosofiska essäer

Marknadstorget Rynek i Gamla stan. Foto: Johan Werkmäster

Wroclaw – Europas kulturhuvudstad 2016

”Wroclaw har en historia att berätta, en historia som är ovanlig, tragisk och fängslande.” Så står det att läsa i inledningen till en 140 sidor tjock broschyr som presenterar vad ...

Av: Johan Werkmäster | 11 december, 2015
Resereportage

Fredrik F. G. Granlund. När vatten stavas port

En författarpresentation är i regel enkel att skriva (om än psykologiskt påfrestande) – men ack så tråkig att läsa. Normen är ju torr, saklig fakta. Usch! Efter ett tredjedels sekel och ...

Av: Fredrik F. G. Granlund | 16 september, 2013
Utopiska geografier

Streiftog i litteraturens verden



Den franske resepsjonen av selvpåført død i den engelske overklasse i det attende århundre

Madame Récamier de Jacques-Louis DavidUt fra sikten min er det å snakke og skrive om singulære menneske liv å sette fram følgende ord: At å ha ett liv og bare ett liv å leve, innebærer ganske mye annet enn å være involvert i store og tunge samfunnsprosjekt, eller at en har eller får, sterke sanseopplevelser, der referansen for det sistnevnte er enkeltindivid, mens det førstnevnte er myntet på hver og en som har omfattende strukturelle planer på deres agenda.

Det er ikke bare i den mediale verden at det snakkes og skrives om sanseopplevelser, for det gis mennesker som synes at hver og en av oss, qua opplyst borger, skal tro og mene at å ha og få så sterke sanseopplevelser som mulig, og at jo sterkere de er, desto bedre(herligere) er det for det sansende menneske.

For å uttrykke det foregående i et relativt enkelt språk: Det gis følelser(emosjoner) og tanker; når jeg inspiserer det som mer presist antas å svare til «opplevelse», så er dette vekk innen jeg får bragt det på begrep.

Jeg velger en langt mer beskjeden inngangsport til litteraturen store og livet enn de som serveres oss av samfunnsplanleggere, eller fra folk med vyer for hvordan framtidssamfunnet skal være. Det som er tilfelle, og slik ser jeg på det, er at vi mennesker sanser, er sanseopplevelsene ikke med ombord i båten, eller at de er ute av syne. Det betyr ikke at sanseopplevelser ikke fins, men at de er besværlige å få på begrep, det vil si hva som karakteriserer sanseopplevelser som sanseopplevelser, i og med at de har forduftet innen en får iakttatt og beskrevet dem i ord.

Stöd Tidningen Kulturen

Köp en prenumeration! Klicka för mer information.

Dermed er vinklingen min inn til tematikken slik. Å ha ett liv å leve som kun består av gode hendelser, eller som er støvsugd er for dårlige hendelser(negative), er det ikke gitt noen mennesker å få til, hverken hver for seg eller som et partikulært kollektiv: Å være til som menneske, er å være tilstede, og det betyr årvåkenhet, eller intensiv, konsentrert oppmerksomhet, der selve opplevelsesinnholdet kan være svært magert. Ja, hva er grunnene til det, at en har å være årvåken? Jo, svaret er rett fram: For ikke å sovne overfor realiteten.

Charles BaudelaireI dag er det om å kunne hevde seg selv i samfunnet, det vil si at unikheten, individualiteten, autonomien og friheten kommer til sin rett. I motsatt fall, å ta livet som tragedie får svært negative følger, og hvor eksemplene er legio, fra Tor Jonsson til Ernest Hemingway. Både Jonsson og Hemingway døde for egen hånd.

Den selvpåførte død, eller det som i alminnelighet betegnes med «selvmord», der 'selvmord' er et absurd begrep, i og med at i streng forstand, er ingen mennesker kapable til å myrde seg selv, er hva det er om: I slike tilfelle, der det foreligger selvpåført død, er døden en effekt som følger fra den som har frambrakt resultatet i kraft av å skyte seg en kule for pannen, eller andre egnede måter å ende sitt eget liv på.  Ja, metodene er legio; effekten er den samme: At noen dør før tiden er inne.

I vår tid er overdoser av en eller annen droge like utbredt som den selvpåførte død var før i tiden. Ja, den selvpåført død er ingen ny måte en kan gi fra seg billetten på, og denne måten å avslutte sitt liv, var også velkjent i overklassen i England i det attende århundre, da det ble sagt at den selvpåførte død spredte seg som en farsott over den engelske kanal og inn i Frankrike, der det især var de intellektuelle(filosofer) og kunstnerne(bohemer), rangert som mindre begavete utøvere, som ble hjemsøkt av «den svært smittsomme sykdommen». Med andre ord: Filosofer, eller kunstnere, som ikke klarte å hevde seg i det franske kulturlivet, var ikke bare middelmådige som utøvere, for de var likeledes langt mer mottakelig for smittsomme sykdommer enn de framragende filosofene og kunstnerne som holdt stand ovenfor allslags uhumskheter som kom rekende fra England og over til Frankrike

Imidlertid, er det foregående sant? Er det slik at det som betegnes som annenrangs intellektuelle/kunstnere, har en mye dårligere helse enn de som beskrives som vellykkete? Naturligvis, det er falskt, og en synes heller det stinker av kulturarroganse. Det er ingen ønskverdig oppgave å legge seg ut med den franske arroganse siden den franske kunst og kultur blir betraktet som ikke bare å være av ypperste klasse, for det er ingen som kan måle seg med hva den har fått til av store bragder.

Om en er romantisk anlagt, så kobler en gjerne ulykkelig kjærlighet med relasjonen til den andre; det er ikke alltid helt sikkert at det er ulykkelig kjærlighet skyldes et tidligere svik overfor en som elsket deg: Det gis mange andre grunner enn slike mer prosaiske grunner, som for eksempel at figuren Claude Lantier, protagonisten i en av Emile Zolas mange bøker, er en splitter pine gal kunstner, som har satt seg som mål å skape det perfekte kunstverket. Når Lantier erkjenner at det perfekte og fullkomne kunstverket er hinsides hva han kan få til (og som ingen kan få til), så gjør han det han har å gjøre, han ombringer seg selv. Ut fra alminnelige begrep om livet og det som gir mening og det som er sanseløst, er den selvpåførte død alltid en blindvei, aldri en løsning. Ja, begrepsparet tilstrekkelig-utilstrekkeliger helt vanlige fenomen, og hvem har vel ikke fått erfare at en ikke har strukket til, slik det også er allment at en strekker til på noen områder, men slettes ikke på hvert eneste område i livet! Imidlertid, det er når det å hevde seg selv og til stadighet å henvise til sin egen individualitet, autonomi og frihet, blir ytterliggående, når selviskheten blir ekstrem ved at verdiene blir satt som absolutte mål, at en står overfor en markant aggressiv levemåte, og da har begrepet fordragelighet nådd fram til et punkt hvor begrepet tømmes for betydning og mening: Den andre og de andre har blitt til fiender, som det gjelder å fjerne. Over et temmelig langt tidsspenn var det nettopp slike orienteringer som preget hele den europeiske kultur, og som sprang ut fra kampen om materielle ressurser og livsrom for de raskt økende mengder av folk på de ulike områder i Europa.

Baudelaire, Mallarmé og Garborg

Rent allment er det slik at det gis sammenhenger mellom livet i den ytre verden og livet i den indre verden – i oss selv. Dette forklarer jeg slik. Det som hender i den ytre verden har en klar tendens til å virke innover i menneskesinnet, på liknende måte som jakten på landområder og ressurser, enten gjennom erobringer av tilstøtende landområder eller via kolonialisering av fremmede land, blir til selviskhet og havesyke hos enkeltindividet. Det betyr at all slags karrierejag, streben etter penger og makt over andre blir til orienteringer som bare er slik – på grunn av at verden er slik og slik.

Stephane MallarmeI norsk litteratursammenheng er en fortrolig med begrepet livstretthet: «'livstretthet'» kan bety at et menneske har fått for mye av livet, slik at hun har gått trett og lei, uten at det har noe som helst å gjøre med 'livslede', som er en kunstterm, tatt i bruk av forfattere som Baudelaire og Mallarmé, m.fl. Livslede står for en personlig respons overfor retningen verden hadde tatt og fått. I praksis betydde det at denne responsen  viser hen til den materielle kulturen, en kultur hvor  det er den ytre materiell framgang som teller mest, og som betød fasjonable og luksuriøse liv for velsituerte grupper av befolkningen, så som ingeniører, jurister og leger, byråkrater, administratorer og funksjonærer, det vil si de framgangsrike grupper av befolkningen på den ene side og med en stadig økende del av av befolkningen, som, foruten å ha de dårligst betalte jobbene, om de hadde arbeid i det hele tatt, lå under for alkoholisme, prostitusjon og kriminalitet. Som en følge av økende sosiale problem ble det slik at flere og flere barn og unge mennesker fikk vanskelige kår, med liten eller ingen utdanning. I sammenpresset form: det var oppstått mye prakt og pomp i storbyenes sentrale deler, mye elendighet for store grupper av befolkningen, som var blitt skjøvet ut i periferien av de store byene, som este og este, i form av nyetablering av fabrikker og industri i ytterkantene av det ekspansive urbane livet.

Essayisten og dikteren Arne Garborg var naturalist; det gis ikke mye symbolistisk eller realistisk, om en vil, orientering hos ham; Garborg trodde på vitenskapenes og teknologiens velsignelser for menneskene, og i boken Fred, som er om far til Garborg, Enok, kommer den naturalistiske vinklingen av form og innhold klart til uttrykk.

Mallarmé skrev om eksistensens intethet – dens avgrunn; det er ingenting av slikt hos Garborg.

Også Norge fikk, litt etter litt, merke nytiden på kroppen, og begrepet livstretthet, gis i det litterære verket Trætte Mænd(1891)ført i penn av Arne Garborg, der Garborg tar opp enliknende problematikk som en finner hos de to franske dikterne.

Visjon og realitet. En skisse om arbeiderdikteren Kristofer Uppdal

 Det er ingen overdrivelse å hevde at Kristofer Uppdal(1878-1961) er en av de aller største arbeiderdikterne som har levd og virket i Norge. Hovedverket hans Dansen gjennom Skuggeheimen kom ut i 10 bind mellom 1911 og 1924. Verket er et storslagent anlagt epos om menneske – livet, og et epos som beretter om hva det går ut på at mennesker er eslet til både godt og ondt, til det som er høyt og lavt, det som er nobelt og gement. Uten å prejudisere tittelen på det bindsterke verket hans, er det temmelig sikkert en allusjon til Platons idé om sanseverden eller til alle de som er lenket fast til de stadig skiftende figurer på fjellveggen foran dem, der de sitter dypt nede i hulen.

Leseren har å merke seg at Platons grunninnstilling og Sokrates grunninnstilling avviker fra hverandre – de er radikalt forskjellige.

Arne Garborg av Eilif PeterssenI parentes bemerket, hva angår Platons skrivekunst, er det vanlig er å henføre den tilallegorien. Imidlertiden allegori kan alltids skrives om, ja den kan erstattes av en framstilling som er mer i samsvar med realiteten: Det å hevde at dette også gjelder for mythos, er mer enn tvilsomt, og grunnen er at det for hver eneste mythos blir tilbake en rest som ikke kan fanges inn ved hjelp av det beskrivende og det faktitive språk. Det er likeledes slik at mye av det Platon skriver har Fortellingens form, det vil si at det er et manifest uttrykk for fabula,som betyr fortelling. Fortelling og beskrivelse er ikke ett og det samme: Platons historie er enurhistorie, og ingen urhistorier skal tas bokstavelig; de er holdt i en billedlig språkdrakt, en språkdrakt som er så rik at en direkte parafrasering innebærer at mye går tapt, især det som har å gjøre med menneskenes kår på jorda og deres muligheter og anledninger til å oppnå viten, forståelse, erkjennelse, innsikt. I en viss forstand var Platon elev av Sokrates, og selv om det gis ulike synspunkter mellom den Sokrates som opptrer i Platons verker, så vel i hans dialoger som i hans større verk, så som Staten og Lovene, er det hevet over enhver tvil at han kjente en sterk dragning overfor den metode og teknikk som er kjent som den Sokratiske dialektikk eller sofistikk: at det eneste jeg vet, er at jeg intet vet.

En hovedtanke hos Sokrates er at mennesker søker etter innsikt, viten; det som forkludrer en slik søken og som nødvendig vis er bundet sammen med den vi er, er at mennesker har et mylder av umiddelbare og ugjennomtenkte ønsker, begjær og tanker, og det har seg slik at ønskene, begjærene og tankene kommer mellom den som søker forståelse og det denne forståelse er om, nemlig realiteten. I den grad og utstrekning mennesker forveksler fondet av ugjennomtenkte tanker, ønsker og begjær med realiteten selv, oppstår det blendverk- kimærer. Spørsmålene som stiger fram er hva som mer presist er kimærer, blendverk, rene fantasiprodukt, ønsketenkning, på den ene side, og realiteten eller det som er virkelig og sant, på den annen side.

Tilbake til Uppdal.  Vi legger merke til at den fulle tittelen er Dansen gjennom Skuggeheimen.Siden Uppdals emne er menneskelivet, er det rimelig at hva han har ment med «dans» kun viser hen til det å svinge seg på et gulv; Uppdal har nok tenkt i retning av livet som en dans: Livsdansen.

Griper vi nok en gang tilbake til gresk filosofi, og til Platon, så synes Uppdals prosjekt å ha vært å gi sitt bidrag til belysning av menneskenes sjel, og ifølge Platon har menneskesjelen tre deler, som er logos, ånd og materialitet. Grovt uttrykt representerer de nevnte tre egenskaper ved sjelen følgende sanser: materialitet henviser til de ytre sanser(syn, hørsel, smak, lukt og berøring); ånd står for den indre sansen, som er om det som setter oss i forbindelse med oss selv og vårt indre liv(erindring, følelser, erfaringer og forståelse) mens logos er den del av sjelen som har å gjøre med kritisk tenkning, deliberasjon, vurderinger, ulike typer av dommer; det er også denne sans som setter oss i forbindelse med det som er godt, skjønt og sant, det vil si de grunnleggende verdiene, slik Platon gir uttrykk for i sin filosofi om idéene og idéverdenen.

Det er de dystre sidene ved datidens samfunn og samfunnsforhold som Uppdal tar opp i eposet sitt, og det er intet mindre enn menneskenes sjel «samfunnskampen» er om, og da er det om visjonen om et mer sosialt rettferdig samfunn kampen står, der de som er nederst på samfunnsstigen – rallarene – skal kunne bli hørt når viktige avgjørelser, som berører liv og lemmer, blir fattet. Rallarene er gode nok som nødvendig onder, det vil si som rå arbeidskraft, og rallarene trengs, for tiden er slik at det bygges broer og tuneller og jernbaner. Allerede Sokrates sa at et uutforsket liv er knapt nok verdt å leve, og at det er å sammenliknes med grisens liv: Det var nettopp rallarenes liv, at livet de hadde å leve heller minte om grisens liv enn på menneskeverdige liv – moralsk anstendighet er ikke kapitalmenneskenes sterkeste side.

Det er arbeiderbevegelsens uopphørlige kamp og strev for alle menneskers grunnleggende verdier og deres fornuftige interesser som kommer til syne i Uppdals store fortelling, samtidig som de religiøse toner klinger med: Sett ut fra et annet ståsted enn det Uppdals, kan en hevde at å få til en høyere syntese mellom verdiideal som frihet, likeverd og solidaritet, er som å kvadrere sirkelen.

Ingen kan få alt; en har å velge mellom frihet, likeverd eller solidaritet(samhold), og er det noe menneskene har lært opp gjennom deres liv og historie, er det at å kjempe for idéer og verdiideal som ikke lar seg forene, får katastrofale følger, i form av borgerkrig og terror, massakrer og uendelige store lidelser. Det betyr ikke at skal slutte med å drive fagforeningsarbeid og politikk; i  alt fagforeningsarbeid og all politikk har en reflektere over moralsk aksepterbart arbeid: siden absolutt viten, intellektuelt og moralsk, er uoppnåelig for oss mennesker, og at samarbeid er nødvendig for at menneskesamfunn skal bestå, så er en henvist på menneskenes begrensethet og deres avhengighet av hverandre. Således er tilbakeholdenhet og samarbeid å foretrekke framfor klassehat og mistenksomhet overfor kamerater innenfor egne rekker, og at en retter fiendtligheten utad – henimot andre samfunn enn sitt eget samfunn. Det siste har å gjøre med at motstandere kan bli til fiender, og at den andre blir demonisert, og da er det neste trekk å rydde av veien alle de som blokkerer veien henimot riket som skal komme.

Uppdals epos ble til i samme periode som det skjedde omkalfatrende ting i Russland ved atSovjetstaten ble grunnlagt: Mannen som gikk i bresjen for Den Russiske Revolusjon varVladimir Iljitsj Lenin(1870-1924), og om ham har det blitt sagt at han var verdens største humanist; det er en hake ved en slik karakteristikk: Lenin elsket ingen, ikke engang seg selv. Av nevnte grunn lyder det merkelig at humanisme er det som skal til for at det skal oppstå betydelige forandringer i verden: Humanisme/humanitet uten kjærlighet, er og blir en underlig størrelse.

Uppdals verden var en annen verden enn vår verden; skjønt motsetningene i det norske samfunn var store den gang Uppdal skrev romanen sin, er motsetningene mellom de som er nederst og øverst oppe i samfunnet, økonomisk, sosialt, kulturelt og politiske sett, langt større og krassere i dag enn de var i de to første tiår av det tjuende århundre.

Hva har så likegyldighet, i stoisk forstand, å gjøre med dikteren Kristofer Uppdal på den ene side   og maktmennesket Lenin på den annen side? For Uppdal var det sannsynligvis slik at han kom fram til en selverkjennelse om at det var nødvendig at han gav uttrykk for tanker han han hadde gjort seg om samfunnet han levde i og som han var en del av, e.g. at hanhadde å skrive om sine personlige erfaringer som rallar og fagforeningsleder, om sine seire og nederlag: at skrivingen var blitt til en indre nødvendighet for ham.

Skrivingen hans gav ham ikke mer makt og innflytelse som fagpolitisk agitator enn han hadde eller ikke hadde fra før av i de kretser som hørte på ham når han holdt flammende taler om arbeiderkamp, og det er svært tvilsomt at han ble økonomisk rik ved å skrive bøker og lage dikt, som hadde en viss politisk farge og med religiøse toner: Uppdal måtte ha vært et menneske med store lidenskaper, til forskjell fra mennesker som ikke brenner for noe som helst, annet enn å se fram til det neste herlige måltidet med velsmakende mat og drikke!

Uppdal hadde neppe noe bestemt på agendaen sin, det vil si en liste eller et program for det som måtte gjøres i løpet av de neste 5 år(NEP), slik Lenin kunngjorde for det kommunistiske parti og dets kadre. Politikere og statsfolk er bundet opp av deres politiske program, og det betyr at de har å relatere seg til sine egne forgjengere som til de ting de har på dagsorden i den tid de selv sitter i maktposisjon, samtidig som de kjemper for å beholde den politiske makten de har ervervet seg – så lenge det er praktisk realiserbart: Regjeringer kommer og går; den ene avløses av en annen, og det synes å være verdens gang; er det tenkelig at Lenin kunne ha forfattet et politisk skrift med tittelen «Min vei gjennom den borgerlige verdens retoriske framlegginger av arbeidernes klassekamp»? Jeg har mine tvil; Lenin trodde på revolusjonens seier over det russiske tsarveldet og all dens utbytting av mennesker, og Lenin var sentralist, det vil si at han trodde og mente at veien framover måtte føres av kommunistpartiets elitefolk, og at spredningen av makten fikk negative konsekvenser, idet den undergravde betingelsen for framgang og framskritt: Lenins regime var en kamp som fant sted ovenfra og ned, ut fra sentralmakten og partiledelsen. I motsetning til dette, er fagforeningsarbeid en organisering som finner sted på grasrota – nedenifra. Straks fagforeningene står brask og bram med sentralistene, med de offisielle makthaverne, blir hele det sosiale og pedagogiske, historisk oppståtte og kulturelle prosjektet, som fagforeningsarbeid er, sprengt i filler.

Lenin hadde ingenting til overs for arbeiderråd, idet arbeiderrådene hadde en tendens til å vandre Alt politisk arbeid er en avveining mellom ulike interesser og verdier; arbeidernes interesser og verdier og makthavernes interesser og verdier: det gis ikke forutgitte grunner for at så ulike interesser og verdier skal konvergere, innenfor en og dem samme samfunnskropp. Uppdal valgte forfatterskapet; Lenin valgte politikken. Lenins liv og virke var godt og bra, sett i lys av at han fikk ryddet opp i en stor del av de mange misforhold som fantes i Russland, skjønt etter ham fulgte det en uhyggelig skikkelse; det som sant om det, er at ingen kan laste Lenin for at han ikke maktet å stanse Stalin.

Lenin var tro overfor sitt prosjekt, slik Uppdal også var det.

                                                                        Etterord

Sanseopplevelser har i seg en tendens til å svekkes over tid

Mosasik-porträtt av franska forfattare på 1800-taletEn svært negativ side ved intense og kortvarige sanseopplevelser, der syn, hørsel, smak, lukt og berøring er involvert, er at blotte gjentakelser av disse, skjønt de er numerisk forskjellig fra de foregående sanseopplevelser, har en klar tendens i seg til å svekke nytelsen som nytelse. Motvekten overfor det synes at bare sanseopplevelsene blir sterkere, så vil sanseopplevelsenes styrkegrad oppveie at gledene ved sanseopplevelsene har en tilbøyelighet til å avta over tid. Tankegangen er slik. Siden det forholder seg på den måten at selve gjentakelsen av sanseopplevelser har en tendens i seg til å svekke gleden ved å ha sanseopplevelser, så skulle en tro at det er om å få sterkere sanseopplevelser enn de foregående opplevelser.

Antakelsen er falsk; det stemmer overhodet ikke at gleden ved sanseopplevelser stiger i takt med deres styrkegrad; det forholder seg omvendt, og som innebærer at det gis terskler for subjektive gleder, noe som betyr at på et visst punkt blir sanselige gleder til ubehag, eller til opplevelser av smerte, heslighet, stank: at brått og sterkt lys, høye og skarpe lyder, vonde smaker, stank fra ting som råtner, er slike ting som frastøter, idet de har en negativ karakter; og å skynde seg av sted, uten at en tenker på hva for konsekvenser det kan få, er ikke alltid det lureste en bør gjøre, for resultatet kan bli at ledd og sener,  muskler og vev, lider stor overlast, om en glir og faller på et ujevnt underlag.

Nå kan en spørre seg om det er slik at dette impliserer forakt for sansene og det sanselige gleder betyr, og kan bety, for oss mennesker; min oppfattelse er at det er en misforståelse.

Således tillater jeg å si noen ord om en vulgærtydning av Platon og læren hans om idéverden; om denne tydningen er utbredt eller ikke, er uten relevans for det jeg løfter fram for leseren. Som kjent er det slik at på grunn at enkelte mennesker har oppfattet det slik at hos Platon og i hans filosofi, er det slik at det er idéverdenen som er menneskenes «sanne» bolig, og dermed synes det å følge en nedvurdering av sanseverden og sansningens gleder: jeg har skrevet om disse ting i en annen sammenheng, og hvor jeg, skritt for skritt, argumenterer for at et slikt standpunkt representerer en fortegnelse av hva Platon står for som filosof; Platon står nærmere Aristoteles enn en skulle tro, og at Aristoteles er målbærer av en rekke grunnleggende synspunkter hos Platon, er ikke usannsynlig, for Aristoteles var elev av Platon. Ett av de ting som særkjenner så vel Platon og som Aristoteles, er at de begge søker å styre unna ekstreme standpunkt, så som den rene intellektualist og den rene sanselige vellyst. Å hevde at Platon doserte esoteriske idéer er rotfestet i overtro og ignoranse, skjønt de er uttrykk for den greske overklassens idéer; Platon var overbevisst om at hvert eneste menneskes sjel hadde en lengsel bygd inn i seg, en lengsel etter sjelens stille samtale med seg selv. Det betyr at Platon frakjente ikke de mange evnen til erkjennelse og selverkjennelse, og en hovedgrunn til det er menneskesinnets tredelte struktur, som inkluderer fysiologiske strukturer, den affektive- emosjonelle dimensjon, sammen med evnen til å tenke selv, med henblikk på det som betyr mye for oss mennesker. Tredelingen i absolutte sosiale klasser, sjikt, grupper eller lag, er mer et uttrykk for hvordan det faktiske var på Platons egen tid enn hans eget standpunkt om det. Å hevde at undertrykkingen av mennesker startet med Platons politiske filosofi, beror på spredning av skrifter om Platon, skrifter skrevet av folk som hadde svært liten kjennskap til de idéer og tanker Platon står for, og som fremdeles er aktuelle for oss som lever i dag, i det 21. århundret. En av de store motstanderne av Platon var Sir Karl Popper, og, ut fra det jeg har kunnet bringe i erfaring, var Popper en filosof som hadde perifere kunnskaper, og, dermed, en svært liten forståelse for de sosiale og politiske problem Platon diskuterer i bøkene Staten og Lovene.  

Med hensyn til hva jeg kan få med i denne sammenheng, er det rimelig å hevde at verken en rent intellektualistisk eller en affektiv-emosjonell inngangsport er fruktbar for å fatte hva de skrev om.

I ånden fra Platon og Aristoteles er det dermed riktig å hevde at for mye intellektualisme gjør livet sterilt, goldt; for lite av det gjør det tankeløst, blindt; for lite følelser gjør livet følelseskaldt; for mye følelser blir til føleri, der det er om å føle sine egne følelser, i motsetning til at en lukker seg selv inn i et skall, eller at en skjermer seg fra verden. Det betyr ikke at sanseopplevelser er ting som er å forakte; det forholder seg helt annerledes; spørsmålet en har å ta opp er hva for grunner er svært tungtveiende overfor det å gjøre slutt på sitt eget liv: at en fortsatt ønsker og vil ha sanseopplevelser. Vanskelighetene kan bestå i at enten har det blitt for mye følelser eller så har det blitt for lite av følelser. Uttrykt med andre ord, den som gjør slutt på sitt eget liv, avskjærer muligheten og anledningen til å få og ha sanseopplevelser. For min egen de, det å drive med filosofi foranlediger ikke at en dermed får og har svært sterke sanseopplevelser: det er ikke det som teller, skjønt hva sanseopplevelser gjør med deg, står sentralt i filosofi. Ut fra min egen erfaring er det slik det er.

 

Thor Olav Olsen 
Ensamrätt för samtliga artiklarna som Thor Olav Olsen publicerar i Tidningen Kulturen tillhör författaren. Tillståndet för citat, länkar eller publicering i andra media än Tidningen Kulturen måste skriftiligt ges av författaren på denna adress                  Den här e-postadressen skyddas mot spambots. Du måste tillåta JavaScript för att se den. 

 

 

Ur arkivet


Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 206

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_alt in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 227

Notice: Undefined property: stdClass::$image_intro_caption in /home/209431.cloudwaysapps.com/xcrkkdnsen/public_html/templates/gk_technews/html/mod_news_pro_gk5/com_content/view.php on line 229
view_module reorder

Ordet kommer som våren

Jag är av samma skrot och korn som alla andra, så vi behöver inte blygt se ner i backen eller slå fina titlar i huvudet på varandra. Låt oss istället ...

Av: Stefan Whilde | Stefan Whilde | 01 februari, 2012

Hönö Fiskemuseum- en resa tillbaka till storfiskets tid och en inblick i en…

En halvsolig dag i början på augusti följde jag med min pappa ut till Hönö. Pappa skulle ställa ut sina tavlor på Hönö Fiskemuseum, och jag tänkte passa på att ...

Av: Linda Johansson | Kulturreportage | 28 augusti, 2014

Péter Nádas, 2012.

Péter Nádas – tankar kring sex böcker, eller tre romaner

Det var efter min text om Carl Henning Wijkmark som idén, till att skriva en essä om Péter Nádas, föddes – främst genom Wijkmarks bok "Stundande natten" där jag ser ...

Av: Göran af Gröning | Litteraturens porträtt | 03 januari, 2016

Dataspelet E.T Atari funna på en soptipp i New Mexico.

Dödliga böcker och filmer med förbannelser

Den sista kopian av stumfilmen London After Midnight (1927) brann upp 1967 men i TV-serien Whitechapel dyker den upp igen. Serien som gick i fyra säsonger mellan 2009 och 2013 handlar ...

Av: Mathias Jansson | Kulturreportage | 07 februari, 2016

Högsommarljus

På den grå timmerväggen syns skarpa, ljusa skuggor: till höger ser ut att ha hängt en väldig bågsåg och till vänster troligen en lie Hur länge hängde de där på härbreväggen? Antagligen tills ingen ...

Av: Björn Gustavsson | Utopiska geografier | 19 oktober, 2009

Malin Bergman Gardskär

En frivillig barnlöshet

Enligt Statistiska centralbyrån så föddes det år 2013 nästan 113 600 barn i Sverige och år 2017 beräknas Sveriges folkmängd passera 10 miljoner. Tydligen är fruktsamhetsnivån i Sverige en av de ...

Av: Malin Bergman Gardskär | Gästkrönikör | 02 september, 2015

Mediabilden av invandrare

"Du vet redan tillräckligt. Det gör jag också.Det är inte kunskap  vi saknar.Vad som fattas oss är modet att inse vad vi vet och dra slutsatserna." (Sven Lindkvist: Utrota varenda ...

Av: Abdel-Qader Yassine | Essäer om samhället | 06 februari, 2010

En arbetslägenhet i Stockholm

- Varför ser man aldrig dig i en mjukt stoppad möbel i tv? Är du bitter? - Jag har undrat med vilken saklig motivering Dagens Nyheter, Expressen, Kulturradion och så vidare ...

Av: Peter Lucas Erixon | Utopiska geografier | 04 januari, 2010

Botanisera i arkivet
close

Prenumerera på vårt nyhetsbrev!

Få de senaste artiklarna direkt i din brevlåda - helt kostnadsfritt.

Du kan när som helst avsluta din prenumeration - enklast klickar du bara på länken du hittar i varje nyhetsbrev.